Europamesterskapet i homofobi

Vi er allerede godt på vei mot den nevnte EM-finalen. Den første halvdelen av mesterskapet, den med gruppespill, er snart over.

Så begynner man med runden som dreier seg om eliminasjon.

Det som forsvinner ut allerede før den tid, ser dessverre ut til å være hele EMs verdighet og moral.

Uefa gjør i øyeblikket alt feil i spørsmålet om markering av kamp for mangfold, om respekt og om menneskerettigheter.

Og dette er på vei til å ta over store deler av det fokuset fra et EM som blir spilt i hele 11 land.

Blant disse er særlig tre som har blitt kritisert for brudd på menneskerettigheter, nemlig Aserbajdsjan, Russland og Ungarn. Men fengende fotball hadde bedøvet det kritiske blikk.

Helt til Uefa selv vekker det.

Et Uefa uten ære

Mens hele Europa feirer Pride og retten til å elske den man vil, stilte Uefa seg utrolig nok på Ungarns side da spørsmålet ble brakt på banen. Ungarn er i all respekt ikke noen god representant for det man trodde var fremtiden i vestlige demokratier, inkludert frihet til å ytre sin kjærlighet.

Landet har allerede i flere år blitt kritisert for stadige innstramninger i grunnleggende menneskerettigheter knyttet til religion og seksualitet under sin stadig mer autoritære og kristent verdikonservative statsminister Viktor Orbán og hans regjeringsparti Fidesz.

Særlig har dette begrenset rettighetene til Ungarns såkalte LHBT+-befolkning.

To av EM-kampene så langt har gått av stabelen i hovedstaden Budapest. Og de har dessverre fått en positiv oppmerksomhet ungarerne vet å utnytte.

For kampene på Puskas Arena i Budapest har blitt hyllet hemningsløst. Ungarn åpnet som eneste arrangørnasjon for å ha fulle tribuner, og dette har skapt en helt unik ramme rundt kampene. Unikt i 2021, må tillegges. Ungarn har vist Europa den gamle mesterskapsnormalen. Og har fått mengder med sentimental hyllest for det.

Men hyllesten har en meget besk bismak.

For samtidig som hjemmenasjonen foran 67.000 entusiastiske fans tok imot Portugal på Puskas Arena, ble det bare fem kilometer unna, i det ungarske parlamentet, vedtatt en lov som ytterligere innskrenker friheten for den homofile delen av befolkningen.

Loven har allerede fått betegnelsen «pedofililoven» og forbyr all undervisning om seksuelle minoriteter i ungarske skoler eller på TV rettet mot unge.

Den andre EM-kampen i Budapest, den mellom Ungarn og tittelforsvarer Portugal, ble imidlertid skjemt av rasistiske og homofobe tilrop fra tribunene.

En lysende velkomst

Uefa skal granske dette, men har brukt tiden til andre ting, som de åpenbart anser som mer presserende.

Når Ungarn onsdag reiser til München til sin tredje og avgjørende kamp mot Tyskland, ville nemlig de lokale arrangørene ønske dem velkommen med et mektig Allianz Arena lyssatt i regnbuefargene, som en åpenbar støtte til LHBTQ+-samfunnet i Ungarn og deres tøffe kamp for grunnleggende rettigheter.

Og en protest mot de ungarske innstramning i det som i mange land regnes som helt grunnleggende rettigheter.

Dette har nå Uefa nektet, begrunnet med at dette er en politisk markering og provokasjon. Og blir hyllet av den ungarske utenriksminister Péter Szijjártó, ikke overraskende.

For den europeiske fotballen er dette et voldsomt tilbakeslag.

EM skulle være en feiring av et nyåpnet Europa på vei ut i en post-pandemisk frihet.

Det kan nå ende i noe som ikke kan kalles annet enn Uefas moralske endelikt.

På søndag avsluttet Uefa granskingen av den tyske kaptein Manuel Neuers kapteinsbind i de samme regnbuefargene i kampen mot Portugal med den begrunnelse at dette kun var støtte til en god sak, ikke en politisk markering.

Det er først idet Uefa gir etter for det ungarske presset at dette blir politisk.

Reaksjonene er enorme – og er på vei til å skape en motreaksjon som kan gjøre St. Hansaften til en dag hvor mange av Europas største fotballarenaer vil skinne i regnbuens og kjærlighetens farger, Forhåpentligvis inkludert Allianz Arena i München.

Signal til flere enn Ungarn

Det er derfor ganske uforståelig at Uefa til de grader er villig til å utfordre de enorme latente kreftene i Fotball-Europa, som i 2021 allerede har vist seg i forbindelse med planene om Superligaen og delvis også VM i Qatar, kun for å blidgjøre Ungarn.

Svaret ligger kanskje i at holdningene og fordommene man finner helt opp på regjeringsnivå i Ungarn også er utbredte i ganske mange andre medlemsland, fortrinnsvis i Øst-Europa.

Slik sender man et signal til langt flere enn Ungarn.

I tillegg er det underliggende finansielle og strategiske hensyn.

Alle mennesker er viktige, men noen er viktigere enn andre

Ungarerne har nemlig bidratt som pressmiddel for å løse en annen utfordring for Uefa.

Mange av deres mest prominente gjester, de såkalte VIPene, har stått og står delvis fortsatt i fare for å måtte i innreisekarantene hvis de skal inn i Storbritannia. Der skal semifinalene og finalen i EM gå av stabelen på Wembley.

Dette er gjester som aldri skaper stemning på tribunene, men som forlanger å få oppleve den selv fra dype, behagelige skinnstoler på egne, godt bevoktede seksjoner av arenaene.

De er invitert av Uefa eller av Det internasjonale fotballforbundet (Fifa), og er folk med makt, inkludert over hvilke land som blir tildelt fremtidige mesterskap.

Så viktig er det å tekkes deres ønsker at man er villig til å utfordre britenes statsminister Boris Johnson.

Uefa er nemlig misfornøyd med den britiske regjering. Statsminister Johnson har blitt nødt til å utsette de endelige skritt i gjenåpningen. En konsekvens av dette er at antall VIP-gjester invitert til finalespillet risikerer å måtte i karantene ved innreise Storbritannia.

Bli hos Boris

Derfor har UEFA åpent begynt å true med at de avgjørende kamper i EM blir flyttet fra Wembley hvis ikke man får tilsagn om dispensasjon fra kravet om innreisekarantene for de ca 2500 berørte.

Puskas Arena i Budapest blir vurdert som mulig ny finalearena. Forberedelsene fra Uefas side er allerede i gang og har skapt bekymring for mer enn den nasjonale prestisje i England.

England vil nemlig også gjerne søke om VM i 2030. Da provoserer man ikke disse menneskene.

Mens det fortsatt diskuteres, fortsetter Budapest å være Uefas råtnende ris bak speilet.

I Budapest aksepterer man svartkledd nyfascisme, apelyder og homohets på tribunene. Men ikke flerfarget lys.

Så, for å parafrasere den mektige hymnen som fyller Wembley i forkant av alle FA-cupfinaler, Abide with me, eller O’bli hos meg, som den heter på norsk:

Kjære EM-finale, bli hos Boris.

Og bli på Wembley. Bare der kan man sette et punktum med et snev av ære for Euro 2020.

Da kan britene i tillegg få fortsette å håpe at England på hjemmebane endelig skal spille seg til sin første mesterskapstriumf siden 1966, som kom på nettopp Wembley.

De vinner heller ikke det andre som virkelig betyr noe her i vår verdensdel, nemlig Eurovision Song Contest særlig mye oftere, må vi også minne oss selv på.

Men sist de gjorde det, i 1997, var det med Katrina and the Waves og sangen som egentlig burde få runge over Wembley før EM-finalen 11. juli:

Love shines a light.

Og vi vet alle i hvilke farger.