Dette er ikke Uniteds redningsmann

I teorien er det genialt. I praksis virker det som et salig rot.

Manchester United har ventet på et stort trofé i 10 år. De håver inn penger, men laget sliter. Nå vurderer eierne å selge en fjerdedel av aksjene til en annen fyr, og la han ta seg av det sportslige – en fin idé.

De som kan business, styrer sjappa. De som kan fotball, styrer laget.

Hadde det bare vært så enkelt.

Kakestykket

Dette ser ut som et kompromiss hvor ingen blir helt fornøyde.

Jim Ratcliffe ville egentlig kjøpe hele klubben. Da den upopulære Glazer-familien åpnet for å selge United, i november i fjor, havnet han i budkrig med Sjeik Jassim. Britisk riking vs. mystisk skikkelse fra Qatar.

Men nå som det er klart at ingen vil betale prisen – som noen medier hevder er latterlig høye 10 milliarder dollar – så har Jassim gitt opp. Og Ratcliffe vil kjøpe 25 prosent av aksjene så sant han får bestemme over laget. En liten del av kaka er bedre enn ingenting.

Partene er i forhandlinger, ifølge engelsk presse. Hele planen handler om at Ratcliffe skal få laget på rett kurs.

Men det finnes ingen klare tegn på at han vil klare nettopp det.

På stedet hvil

Ratcliffe eier to fotballag, og ingen av dem er blitt spesielt bedre.

INEOS, aksjeselskapet han styrer, som lager kjemiske produkter, eier lag innen blant annet sykling, seiling og Formel 1. Flere gjør det bra, men i fotball har den store suksessen uteblitt. I 2017 tok de over sveitsiske Lausanne-Sport, som siden har gått opp og ned mellom de to øverste divisjonene, og som nå er omtrent der de startet.

I 2019 tok INEOS over Nice, et lag i den franske toppserien. De har kommet på sjette, niende, femte og niendeplass – igjen omtrent som før.

Underveis har en rekke ledere gått inn og ut dørene.

Nice har byttet trener fem ganger på fire år. Både i Lausanne og Nice har Ratcliffe gitt nøkkelroller til sin egen lillebror, Bob, som er fotballsjef i INEOS. I Nice jobbet Bob med direktøren Julien Fournier, men så ble begge to kastet ut av Dave Brailsford, som er sportsdirektør for INEOS.

Nice har startet denne sesongen bra og ligger på andreplass. Men til nå har det vært mange kokker og mye søl. Og dette i en klubb som Ratcliffe eier 100 prosent.

Nå skal han styre United sammen med en familie han egentlig ville ha bort.

Inn med det gamle, inn med det nye

Selv om Ratcliffe har en god sportslig plan, spørs det hvem som skal gjøre hva.

De beste klubbene henter ekstern kompetanse fra øverste hylle. Et godt eksempel er byrivalene Manchester City, som for 11 år siden ansatte Ferran Soriano og Txiki Begiristain, to av direktørene bak Barcelonas storlag fra 2003 til 2008. De hentet så suksesstreneren Pep Guardiola, og vips så ble City best.

Struktur er viktig. Soriano er daglig leder, Begiristain er fotballdirektør og Guardiola er trener. Klart og enkelt.

Så kommer vi til United …

Der er Richard Arnold daglig leder, John Murtough er fotballdirektør og Erik ten Hag trener. Som er greit nok. Men nye eiere ansetter ofte sine egne folk.

Men: Her skal nye eiere inn mens de gamle eierne blir værende.

Fotballkomitéen

Det er ikke noe ideelt grunnlag for en klar rollefordeling.

Og mens det er en fin idé at Glazer-familien bare skal gi fra seg alt sportslig ansvar, så er det også usannsynlig så lenge de eier 75 prosent av butikken. Spesielt når butikkens inntekter påvirkes av hva som skjer på banen.

Så vi får fort et kompromiss. Nylig skrev Sky Sports at Ratcliffe har foreslått en «fotballkomité» med tre personer: Ham selv, Brailsford og styreleder Joel Glazer.

Hva vil dette bety for Arnold, Murtough og Ten Hag?

I tillegg lusker flere navn i kulissene. Journalisten Ben Jacobs skriver at Ratcliffe ønsker Paul Mitchell, tidligere Tottenham og Monaco, som sportsdirektør.

Vil broren Bob få en ny rolle?

Og hva med Jean-Claude Blanc, som før var daglig leder i Juventus og Paris Saint-Germain, og som nå er daglig leder for sport i INEOS?

Mens vi venter på svarene, er det vanskelig å huske en toppklubb som har blitt drevet, med suksess, av to ulike eiere.

Ingen husriving

Det mest positive som kan sies, er at noe skjer.

Alt er bedre for fansen enn å se United fortsette med bomkjøpene, mens Glazer-familien tjener fett. Kanskje er dette første steg i en prosess hvor Ratcliffe tar over en større del av aksjene og til slutt får full kontroll. Kanskje.

Samtidig er ikke dette revolusjonen som alle ønsket seg.

Det beste utfallet var at Ratcliffe fikk familien ut. I 10 år har klubben betalt ned gjeld. I 10 år har trenere pratet om manglende sportslig kompetanse og dårlig kultur. I 10 år har Old Trafford forfalt.

Huset må rives og bygges på nytt. Men det skjer ikke om husets eiere nekter å dra.

Renovering

I stedet virker Ratcliffes forslag som en renovering.

Nøkkelen er å få på plass en dyktig sportsdirektør som kan fikse rekrutteringen én gang for alle. Men selv om det skjer, kan en eventuell «fotballkomité» og andre røster blande seg inn.

Vi vet heller ikke hva som skjer med Old Trafford, som trenger en stor og svindyr oppgradering.

Men vi vet at City, Arsenal og Liverpool ligger langt foran. Vi vet at Newcastle og Tottenham er bedre enn på lenge. Og vi vet at selv Brighton og Aston Villa nå kan gi United kamp om en plass blant de seks beste.

At noe skjer, er positivt. Det kan knapt bli verre.

Men for en klubb med Uniteds ambisjoner, er det neppe nok.