Den olympiske ufred

Det norsk friidrett og for den del Olympiatoppen frykter mest av alt, er selvsagt at konflikten mellom brødrene Ingebrigtsen på den ene siden og deres far og eks-trener Gjert og hans nåværende elev Narve Gilje Nordås på den andre siden skal forplante seg helt inn i OL i Paris.

Alt tyder så langt på at frykten er reell.

Når den ene av de tre brødre skal sesongdebutere i Huelva i Spania tirsdag kveld, har Narve Gilje Nordås i siste stund funnet det for godt å skulle stille til start i samme løp.

Mens storebror Henrik aldri har vært redd for å ta en konfrontasjon, har Filip Ingebrigtsen fremstått med en mye større grad av gjennomtenkt mildhet, i hvert fall utenfor løpebanen.

Duellen med Nordås i den lille spanske kystbyen Huelva kan endre på det.

Når det skjer dagen etter at den alvorlige tiltalen mot Gjert Ingebrigtsen ble kjent. Og når de to altså egentlig ikke skulle møtes.

Det NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal mener kan virke som en provokasjon ér nok på alle måter akkurat det.

En provokasjon av det ganske åpenbare og ikke minst unødvendige slaget.

For det er utenfra vanskelig å forstå hva som ellers gjorde at Gjert Ingebrigtsens nåværende elev bestemte seg for å stille til start også på 1500-meteren, ikke bare 5000-meteren han allerede var påmeldt til.

Det er meget mulig det er sportslige grunner. Men det er ikke gitt.

Det er meget mulig det er bare Nordås’ egen beslutning. Men det er ikke gitt.

Gjertda i sivet

For et eller annet sted i byen på den spanske sørvestkyst befinner samtidig også den nevnte Gjert Ingebrigtsen seg.

Som han naturligvis er i sin fulle rett til.

Ingebrigtsen er tiltalt, ikke dømt.

Og er i skrivende stund fortsatt trener for det norske OL-håpet Narve Gilje Nordås.

Spørsmålet er likevel om han burde.

For mange hadde kanskje trodd på og forventet en noe lavere profil i det veldig turbulente kjølvannet av tiltalebeslutningens offentliggjøring.

En rettslig utvikling som også understreker det mørke alvoret i denne dyptliggende familiekonflikten.

Og der de tre løpende sønnene gjennom sin kommunikasjonsrådgiver har bedt om ro, hvordan de nå enn ser for seg at den skal arte seg, så er ikke Gjert Ingebrigtsen en som på noen måte har oppsøkt diskresjon eller stillhet de siste mange årene.

Og det kan altså virke som om jaget etter oppmerksomhet tilsynelatende ikke har blitt dempet av tiltalen.

Et sammenhengende realityshow

Det dusinet av år der han og familien har befunnet seg i offentlighetens åpenbart attraktive lys, har vært noe i nærheten av et sammenhengende realityshow.

Deler av det har utspilt seg i TV-seriens regisserte rammer, gjennom fem sesonger som «Team Ingebrigtsen», en programtittel i øyeblikket badende i ironiens kvikksand.

Mens andre deler har utspilt på og rundt friidrettsbaner rundt i verden, der Gjert Ingebrigtsen og hans tre løpende sønner oppnådde en suksess som fortsatt ikke kan betegnes som annet enn sensasjonell.

Og så er det de siste delene, som alle kunne tenkt seg å ha vært foruten.

Der de tre brødrenes offentlige anklager mot faren i en kronikk i VG høsten 2023 medførte en nødvendig og forventet etterforskning fra politiets side.

Og nå har endt i en tiltale om vold i nære relasjoner, nærmere bestemt mot ett av Gjert Ingebrigtsens barn.

I en virkelighet ingen lenger har regien på.

For en familie som burde ha sluppet å få eksponert sin dysfunksjonelle splittelse for den mest vidåpne scene denne nasjonen kan tenke seg.

Den eventyrlige suksessens pris har vist seg å være skyhøy, uansett utfall av den kommende rettssaken.

Ingen i norsk idrettshistorie har i samme grad søkt offentlighet. Ingen burde i samme grad angre på å ha gjort det.

98 lange dager

Aldri har et friidrettsstevne i Huelva, en by på størrelse med Stavanger, fått større oppmerksomhet. I hvert fall ikke i Rogaland.

Kanskje får vi en oppvisning i verdighet og sportslig fokus.

Kanskje får vi det første kapittelet i skrekksommeren 2024, der enorme sportslige friidrettsforhåpninger forsvant i en virvelvind av konflikter.

De tre løpende brødrene Ingebrigtsen skal samtidig lage en ny TV-serie. Denne gang skal man etter sigende fokusere på det sportslige. Og bare på brødrene.

Som om det noen gang har vært helt mulig.

Brødrene hadde neppe vært det de er på friidrettsbanen uten faren. Men Gjert Ingebrigtsen hadde definitivt heller ikke vært det han er uten de løpende sønnene.

Men han er noe også uten, nemlig treneren til det som kl. 20:50 den 6. august på Stade de France i Paris kan være hovedutfordreren for en Jakob Ingebrigtsen som ønsker å forsvare OL-gullet fra Tokyo.

De 98 dagene frem til det kan bli de lengste i norsk friidretts historie.

PS! Gjennom sine advokater har Gjert Ingebrigtsen uttalt at han er uenig i fremstillingen av hendelsene som tiltalen er basert på, og at han her ikke erkjenner straffskyld.