– Langrenn må bli mer spennende å se på, fastslår skiskytter Tarjei Bø på spørsmål om hva langrennssporten bør gjøre for å øke interessen.
I forkant av Tour de Ski har langrennsledere samt langrennsløper Martin Johnsrud Sundby slått full alarm og varslet dalende interesse for internasjonal langrenn.
Skiskytterne opplever derimot fulle tribuner og det forrige verdensmesterskapet, i Hochfilzen i 2017, slo alle rekorder hva gjelder seertall i Europa, ifølge EBU.
– Bør handle mer om underholdning
Tarjei Bø gikk foran 40 000 elleville fans i verdenscupen i Nove Mesto før jul. Han tror langrenn har litt å lære av skiskyting.
– Jeg mener konkurransene burde handle mer om underholdning. Hele skiskyttersirkuset er mer underholdningsbransje enn idrett, sier Bø.
Han henviser til de korte rundene, de mange skytingene, og at det gjerne er tøffe dueller hele veien inn til mål. På den måten blir det mer action og spenning, tror 30-åringen.
– I langrenn er det sprint som fenger mest i Europa, og det er av en grunn: at det er action helt inn til mål.
Stryningen tror også langrennssporten med fordel kan gjøre som skiskyting og droppe noen av distansene for å gi mer forutsigbarhet til publikum.
– De burde gå for et enklere rennprogram. Nå er det tourer, bonussekunder, etappeseire og til og med for oss som følger godt med på langrenn, virker det komplisert, sier Bø.
STAPPFULLT: Opp mot 40 000 mennesker var på hver konkurranse i Nove Mesto i Tsjekkia.
Foto: Malin Jørnholt / NRK– En nordisk-russisk batalje
Sportsdirektøren i det italienske langrennsforbundet, Marco Selle, har sagt at utviklingen er skremmende. Publikum uteblir fra arenaer, seertallene svikter og langrenn vises bak betalingsmur på italiensk TV.
De samme tendensene ser man i Tyskland, ifølge visepresident i det tyske forbundet, Tobias Angerer.
Sammen med Justyna Kowalczyk (Polen) og Lukas Bauer (Tsjekkia) er Angerer dypt savnet i langrennssporten, og spesielt i FIS' markedsavdeling.
KVOTER: Egil Kristiansen mener kvotene i langrenn bør justeres.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix– Langrenn har mer eller mindre blitt en nordisk-russisk batalje, sier Egil Kristiansen.
Han er nåværende skiskyttertrener for Norges herrelandslag, men var lenge trener for Norges kvinnelandslag i langrenn. Han tror en løsning for frustrerte langrennstopper kan være at FIS strammer inn på nasjonskvotene for å bremse den norske dominansen.
I skiskyting kan maks seks nordmenn av hvert kjønn stille i et verdenscuprenn, mens i langrenn kan Norge stille med åtte utøvere i verdenscupen og ti i Tour de Ski.
Ti nasjoner topp ti
For Marte Olsbu ble det ekstra spesielt å vinne sin aller første verdenscupseier. Da hun var best på sprinten foran stappfulle tribuner i Nove Mesto forrige uke, var det ti forskjellige land på de ti øverste plassene.
– Det viser at skiskyting er stort i Europa, og jeg synes det er ufattelig gøy at så mange nasjoner gjør det bra. Det er tøft å vinne her, sa hun etter seieren.
SUPERSTJERNE: Marte Olsbu Røiseland sa hun følte seg so men superstjerne da hun gikk inn til seier i Nove Mesto.
Foto: Michal Cizek / AFPI verdenscupen sammenlagt er det ni forskjellige nasjoner på de ti øverste plassene på kvinnesiden, og kun to fra nordiske land (Røiseland og Kaisa Mäkäräinen, Finland). På herresiden er det seks forskjellige nasjoner topp ti i sammenlagtcupen, derav to nordmenn (Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø) og én russer. Resten av løperne er fra Mellom-Europa.
I langrenn er det kun én løper i verdenscupen sammenlagt, fra hvert kjønn, som ikke er fra de nordiske landene eller Russland (Sadie Bjornsen, USA, og Federico Pellegrino, Italia).
Forrige uke sa leder i langrennskomiteen i FIS, Vegard Ulvang, til NRK at det ikke er grunn til bekymring, da langrenn historisk sett alltid har vært en sport for skandinaver og russere.
