– Et stilstudie i alt som er galt med klubben

Det er ikke unormalt at klubber henter trenere med helt andre karakteristikker enn forgjengeren. Milde røster følges av strenge sersjanter; pragmatikere byttes med offensive idealister. Grunnen er åpenbart at det er noe galt med mannen som kastes ut.

Unntaket ser ut til å være Real Madrid, hvor trenere sparkes mot all logikk og sunn fornuft.

I går kveld ansatte Florentino Pérez sin femte trener siden han returnerte til klubben i 2009. Presidentens tidligere avgjørelser har gitt noe mening. I 2010 ble Manuel Pellegrini (mild) erstattet med José Mourinho (streng), før Carlo Ancelotti (mild) gjenopprettet harmoni. Spesielt da Mourinho dro var situasjonen kritisk, og et var bytte uunngåelig.

Men ikke med Ancelotti i sommer. Italienerens lune vesen skapte tette bånd med spillerne, hans attraktive spillestil underholdt fansen, hans ærverdige opptreden ble verdsatt i pressen. Selv etter en sesong uten troféer ønsket de fleste journalister, fans og spillere å beholde ham.

Kun Pérez så det annerledes. Da han kunngjorde sparkingen i sommer, ble han spurt hva Ancelotti hadde gjort feil.

– Jeg vet ikke, kom svaret.

• Benitez fikk sparken i Real Madrid

Bygutten

Litt mer enn et halvt år senere virker avgjørelsen fortsatt lite forståelig. Real Madrid ligger på tredjeplass i La Liga og har erstattet Rafa Benítez med Zinédine Zidane, som har 18 måneders erfaring som hovedtrener. Dét virker ikke som en oppgradering fra Ancelotti.

Det mest håpløse med utviklingen er at den har vært så forutsigbar. Da Benítez ble ansatt fremsto flere av hans karakteristikker som potensielt problematiske, blant annet at han var for kald i måten han behandlet spillerne på, at han var for defensiv som taktiker, at han måtte fylle skoene til en meget populær trener.

Syv måneder senere har samtlige bekymringer vist seg å være korrekte.

Det som talte i hans forsvar var de få områdene der han kunne skape forbedringer. Ancelotti er ikke spesielt streng med spillerne, så kanskje Benítez kunne stramme dem opp. Slitne ben hadde vært et problem de siste fem månedene, og Benítez er en tidligere fitnesstrener.

Den lokale tilknytningen var også en bonus: Benítez er fra Madrid og ble innlemmet i akademiet som 13-åring, før han trente aldersbestemte lag og reservelaget. Da han ble presentert som hovedtrener i sommer, felte han tårer. Det var ikke skuespill.

Iskald strateg

Men på så mange andre måter passet han ikke. Og det største problemet var hvordan han håndterte stallen.

Leser du litt om karrieren til Benítez, oppdager du en trener som behandler folk nærmest som roboter. Som liten var han besatt av strategiske brettspill, som sjakk, og mye tilsier at han anser spillere som brikker i et spill. Jamie Carragher skrev at han aldri hadde snakket med Benítez om annet enn fotball. Steven Gerrard sa at Benítez kun så ham som fotballspiller, ikke som et menneske av kjøtt og blod, med tanker og følelser.

Han ga heller aldri ros til spillerne, kun korreksjoner. Flere spillere aksepterte dette, men Gerrard skrev at andre hatet å spille for ham.

«Rafa har ingen medfølelse», skrev Craig Bellamy, som sammenlignet treningsfeltet på Melwood med en dyster militærleir. «Han bryr seg ikke om sosiale ferdigheter. Han prøver å fremstå som en varm person, men han er en av de krasseste fyrene du finner».

Den umulige oppgaven

Carragher skrev senere at spillerne i Liverpool hadde snakket om at Benítez ville måtte endre sin tone om han noen gang skulle gå til en klubb som Real Madrid.

De hadde rett. For hvordan kunne slik oppførsel aksepteres av pompøse stjerner? Hvordan kunne egoet til Cristiano Ronaldo masseres uten komplimenter? Og hvordan kunne en så iskald person overleve sammenligningene med Ancelotti, den varme humoristen og diplomaten?

Det kom aldri til å fungere. De siste månedene har spansk presse vært stappet med rapporter om uenigheter mellom Benítez og spillerne.

• Historien om Ødegaards debutsesong i Real Madrid

Fra orden til kaos

Et annet problem var spillestilen. Benítez ble umiddelbart anklaget for å være defensiv, og selv om ryktet ofte har blitt overdrevet, har laget utvilsomt vært mer konservativt enn under Ancelotti.

Supporterne pleide å se mannskapet styre kamper i store perioder, men Benítez tok ofte foten av gassen etter å ha tatt en tidlig ledelse. I storkamper har de lagt seg bakpå. De har kanskje ikke vært defensive, men de har vært kjedelige.

Underveis har Benítez prøvd å tilpasse seg kravene til en viss grad, blant annet ved å starte både Ronaldo, Karim Benzema, James Rodríguez og Gareth Bale hjemme mot Barcelona. Oppstillingen var ukarakteristisk offensiv og understreket hvorfor Benítez ikke helt passet i jobben: Han liker en spillestil basert på disiplin, konsentrasjon og hardt arbeid, kvaliteter som ikke umiddelbart forbindes med enkelte av Real Madrids glinsende stjerner.

Dette førte til situasjoner hvor spillerne ikke var egnet til å gjennomføre kampplanen, blant annet i 4-0-tapet i el clásico, hvor lagstrukturen var horribel.

Gradvis har Benítez mistet spillernes tillit, og gradvis har strukturen sprukket, spesielt i de tre siste kampene, mot Rayo Vallecano, Real Sociedad og Valencia. Etter sistnevnte kamp beskrev Benítez stallens offensive karakteristikker som et problem. Dét oppsummerte situasjonen.

Fokus på Florentino

De siste ukene ble Benítez buet høylydt av Santiago Bernabéu hver gang navnet hans ble lest opp før kamp. Sparkingen var forståelig, og han burde tilpasset seg situasjonen langt bedre.

Samtidig var det aldri sannsynlig at en så sta trener kom til å endre seg selv eller sine metoder. Real Madrid visste hva de fikk.

Benítez var seg selv, og betalte prisen.

Mysteriet er derfor hvorfor Pérez ikke forutså problemene, og hvorfor han sparket Ancelotti. Presidenten har tidligere begrunnet trenerbytter med at klubben trenger nye impulser, men slike argumenter maskerer ofte mer fotballfaglige faktorer som han og hans rådgivere ofte overser. Dette er noe av grunnen til at klubben ofte selger viktige spillere, og at de kun har vunnet én ligatittel på syv år.

Legger du til en rekke administrative flauser de siste 12 månedene, kan du skjønne hvorfor flere supportere ønsker at presidenten skal gå. Mens trenerne kommer og går, forblir mentaliteten i styrerommet den samme.

Behandlingen av Ancelotti og Benítez har vært et stilstudie i alt som er galt med klubben under Pérez.