Her er historien om Ødegaards debutsesong i Madrid

Det var ment å være sesongen hvor Castilla returnerte til spansk andredivisjon, hvor Zinédine Zidane presenterte seg som en kandidat til trenerrollen på førstelaget, og, innen januar, en sesong hvor en av Europas største juveler skulle skinne i den hvite trøyen.

Det var i hvert fall planen til Real Madrid og president Florentino Pérez.

Sesongen før hadde Castilla rykket ned fra Segunda División. En svak stall hadde savnet Jesé, Álvaro Morata, Denis Cheryshev og Nacho – unge stjerner som enten hadde nådd A-laget eller blitt lånt ut. Segunda er mer teknisk enn Segunda B og er derfor en gunstig kamparena for talenter. En storklubb som ønsker egenproduserte spillere – såkalte canteranos – bør ikke ligge lavere.

Oppdraget gikk til Zidane, Carlo Ancelottis assistent på førstelaget sesongen før, som med Castilla ville gjøre sin debutsesong som hovedtrener. Det begynte med fire tap på fem ligakamper. Men formen ble bedre, og innen februar ledet de sin regionale divisjon (det finnes fire seksjoner på Spanias tredje nivå). Selv førsteplassen må gjennom playoff-runder, men opprykket var i sikte.

Det var mot denne bakgrunnen at Ødegaard debuterte for Castilla i solskinnet på Estadio Alfredo Di Stéfano ved klubbens treningsanlegg Valdebebas, 8. februar.

Søle og skriverier

Forventningene hadde blitt jekket opp i flere uker. Presset ble ikke redusert av skriveriene om Ødegaards lønn. I kjølvannet av den offisielle spillerpresentasjonen i januar hadde flere medier sitert ubekreftede rapporter om at ukelønnen lå på £80,000 per uke; mer enn 900 000 kroner.

Dette ble nevnt for Castilla-kapteinen Sergio Aguza, som svarte at han gjerne skulle tjent like mye. Uttalelsen var relativt harmløs – hvem ønsker ikke 900 000 kroner i uken? – men saken ble fremstilt som et tegn på at deler av stallen var sjalu.

Aguzas løfte om å få Ødegaard til å føle seg som en del av gjengen ble ikke nevnt like ofte.

Selve prestasjonen ble så som så. Ødegaard glimtet til i de 20 minuttene han fikk, men hadde mye å gå på. Det mest interessante var at Zidane vraket sitt foretrukne 4-1-4-1-system slik at Ødegaard skulle få den offensive midtbanerollen. Resultatet, mot Athletic Club B, ble 2-2; en skuffelse for Castilla.

Ferden videre gikk til den baskiske fjellbyen Amorebieta, hvor konstant regn gjorde gressmatten til et gjørmebad. Ødegaard spilte høyre kant, men selv langs krittlinjen var det umulig å spille fotball. Zidane byttet ham ut i pausen – et klokt trekk – og så det ende 1-1 i en kaotisk kamp som kunne gått hånd i hånd med sirkusmusikk.

Minnet om Messi

Rundt denne tiden spekulerte spansk og norsk presse i om Ødegaard ville inkluderes i A-lagstroppen til en bortekamp mot Schalke. Ancelotti avkreftet dette, men opplyste om at han holdt nivået til førstelaget.

– Til tross for alderen har han ingen problemer med å trene med oss, sa italieneren i en pressekonferanse.

Ødegaard demonstrerte snart sitt talent for Castillas følgere. Prestasjonen i 4-0-seieren hjemme mot Barakaldo viste hvorfor tenåringen anses som spesiell. Som sentral playmaker scoret han åpningsmålet, involverte seg i det andre, og spilte flere lekre gjennombruddspasninger. Han var banens beste. Publikum applauderte, mens spanske journalister var imponerte.

Det var dét Ødegaard trengte. Lettelsen han viste i feiringen av målet var forståelig.

Storspillet fortsatte. Borte mot Leioa satte Zidane ham tilbake på høyre, hvor han underbygget de stilmessige sammenligningene med Lionel Messi. I løpet av en sprudlende første omgang var bevegelsesmønsteret likt: Ødegaard kom dypt i banen, driblet ofte, lurte én motspiller med en piruett, og sto bak en håndfull farlige angrep.

Dessverre førte ingen av dem til mål, og både han og laget ble kriget i senk etter pausen. Castilla tapte 1-0.

Fire strake tap

Dét resultatet førte Ødegaard og Castilla inn i en depressiv mars måned. De begynte med å tape 2-0 mot middelhavsfarerne Socuéllamos på Valdebebas. Ødegaard slet med å skape sjanser, og da han først fikk ballen sto han ofte langs høyrekanten med kun alenespissen Raúl de Tomás som referansepunkt. De pasningene han prøvde lyktes sjelden.

Samtidig var resten av Castilla svake. Balltempoet var lavt, idéene få og forsvarsspillet rufsete. Kantspilleren Álvaro pådro seg direkte rødt kort etter 26 minutter. Da sluttsignalet gikk, sto laget med én seier på seks kamper og var på vei ut av playoff-sonen.

Etter en ny falsk alarm om en potensiell debut på førstelaget ble Ødegaard benket til bortekampen mot Huesca. Det hjalp ikke Castilla. Da han kom inn etter en time lå laget under 1-0, og de tapte til slutt 2-0.

Bortekampen mot bunnlaget Rayo Vallecano B var ikke stort bedre. Ødegaard startet, men prestasjonen lignet den mot Socuéllamos: Han gjorde ingen store feil, men var anonym, isolert, og lyktes med få av sine pasningsvalg.

I stedet spilte Castilla en rekke lange pasninger som ble snappet opp og kriget vekk. Det ble et fjerde strake tap.

Slaktet i Spania

Situasjonen var blitt kritisk for Castilla, og for Ødegaard virket landskampen i Kroatia som en gunstig pause. Per-Mathias Høgmo konstaterte at han hadde blitt bedre siden han dro til Spania.

Men kritikk fulgte ham fra Madrid. I dagene før kampen ble en sak om Ødegaard publisert i Diario AS, en av Spanias to store Madrid-baserte sportsaviser sammen med Marca. Den hevdet at Ødegaards lønn og økter med førstelaget hadde skapt sjalusi i Castilla-troppen.

Avisen henviste videre til resultatene etter Ødegaards ankomst – én seier, to poengdelinger, fire tap – som bevis på at laget var bedre uten ham. «Ødegaard har endret økosystemet i Castilla», hevdet saken.

Dette overrasket Ødegaard.

– Det stemmer ikke i det hele tatt, tror jeg. Det virker i alle fall ikke sånn på meg. Det er en utrolig fin gjeng som har tatt veldig godt vare på meg, så det tror jeg ikke på i det hele tatt, sa han.

I Marca var tonen annerledes. De publiserte en helside med en smilende Ødegaard hvor de hadde intervjuet Jordi González, det norske landslagets fysiske trener. Saken var positiv, og González roste både Ødegaard og Norges spillestil.

Kontrasten mellom de to avisene var bemerkelsesverdig. Og ikke for siste gang.

Florentino er fienden

Generelt sett er de nasjonale sportsavisene i Spania partiske på grensen til det parodiske. Marca og AS støtter Real Madrid, mens katalanske Sport og Mundo Deportivo forsvarer Barcelona.

Men avisene har også egne meninger og interesser innad i «sine» klubber.

Det er for eksempel ingen hemmelighet at AS er kritiske til Pérez. Redaktøren Alfredo Relaño, en mann med stor innflytelse, som stemmer på vegne av spansk presse i Ballon d’Or, skrev i januar 2014 et langt og åpent brev til en leser i forklaring på avisens kritikk av presidenten. Selve årsakene, både på vegne av Relaño og andre med tilknytning til AS, er kompliserte og ofte utenomsportslige, men meldingen er uansett klar.

Pérez refererte selv til dette i pressekonferanse arrangert etter Real Madrids 4-3-tap hjemme mot Schalke i mars, hvor laget hadde blitt buet av egne fans. På et spørsmål fra en AS-journalist, svarte han:

– Hvis du ønsker å si at jeg har skylden for det som skjer akkurat nå, så har jeg sikkert det, men ifølge avisen din, Diario AS, så er jeg skyldig i alt. Jeg er ene og alene skyldig, men jeg har også ansvaret for å si at det din avis sier hver dag ikke er sant. Den har en kampanje mot meg som er basert på egne interesser, og som ikke har noe med realiteten å gjøre.

Samtidig vet de fleste at Pérez engasjerte seg i rekrutteringen av Ødegaard. Kjøpet var på mange måter en personlig triumf for presidenten; et symbolsk kupp som viste at Real Madrid er det naturlige hjemmet til både etablerte og yngre galácticos.

Om så Ødegaard skulle påvirke Castilla negativt, vil dette bidra til å sette Pérez i et dårlig lys. Kritikken til AS var i praksis det samme som å si at presidenten hadde gitt sitt eget reservelag et problem.

Benket av Zidane

Selve argumentet til AS var basert på resultater og ignorerte alt annet. I realiteten var Castilla et lag med flere kollektive problemer, hvor Ødegaard utgjorde en mindre del av bildet.

Da laget så slo Las Palmas B 5-1 på Valdebebas mens Ødegaard var i Kroatia, fikk kritikerne vann på mølla. Situasjonen ble ikke bedre da Zidane valgte å benke ham gjennom hele bortekampen mot Conquense, og Castilla vant 2-0.

To kamper uten Ødegaard. Seks poeng.

Snart kom AS på banen med en forklaring på benkingen. Den franske journalisten Frédéric Hermel skrev i avisen at mens Zidane var imponert over Ødegaards talent, var problemet at spilleren nektet å tilpasse seg Castilla. Hermel sa at Ødegaard ikke hadde ønsket å trene med laget mer enn han måtte, og at han bare var interessert i førstelaget. Dette hadde ført til mangel på tillit mellom han og medspillerne, noe som hadde fått Zidane til å mene at laget spilte bedre uten Ødegaard.

To ting kunne vært lagt til i saken. Den nevnte at Ødegaard hadde blitt benket i to kamper, når Ødegaard faktisk var utenfor landets grenser da Castilla slo Las Palmas B. I tillegg var Las Palmas B og Conquense to av de svakeste lagene i divisjonen.

Men saken kunne ikke feies under teppet. Hermel er blant journalistene i Madrid som står nærmest Zidane, og det var sant at kjemien mellom Ødegaard og lagkameratene hadde manglet på banen.

Anklagene om hva som skjedde utenfor gressmatten vanskelige å verken bekrefte eller avkrefte fra utsiden.

Tilbake i varmen

Like før Castillas neste kamp skrev Hermel en ny sak i AS. Han hevdet at Ødegaard og faren hadde hatt positive møter med klubben, og at spillerens holdning hadde forandret seg. Ødegaard skulle visstnok starte som offensiv midtbane mot Tudelano.

Dermed ble lagoppstillingen en test av Hermels troverdighet. Han fikk rett.

Mot Tudelano spilte Ødegaard annerledes enn tidligere. Før hadde han ofte prøvd spektakulære pasninger og ambisiøse driblinger. Nå var valgene enklere. Han kombinerte oftere med lagkameratene og fokuserte på å unngå balltap. Dette gjorde ham mindre truende, men samtidig en mer naturlig del av laget.

Men verken han eller laget spilte spesielt bra. Castilla lå under 1-0 da Ødegaard ble byttet ut i andre omgang. De snudde til 1-1, som ble sluttresultatet.

Stryk på børsen

Sett med norske øyne hadde kampen vært et steg i riktig retning. Ødegaard hadde ikke glitret, men var tilbake i lagoppstillingen og hadde tilpasset seg omstendighetene. Dette kunne bygges videre på.

AS valgte en annen vinkel. Avisen gjorde Ødegaard til den eneste Castilla-spilleren som fikk stryk på børsen, noe som ble en sak i flere internasjonale medier, selv om playmakeren ikke hadde spilt spesielt dårligere enn flere av sine lagkamerater. At Castilla hadde utlignet uten ham ble heller ikke glemt.

«Martin Odegaard har blitt et problem for Zinedine Zidane», skrev AS. «Nordmannen passer fortsatt ikke inn i Castilla og Real Madrids reservelag er et annet lag (altså et bedre et) uten ham».

Ødegaard spilte ikke de neste to kampene grunnet en ribbeinsskade. Castilla tapte 3-2 borte mot topplaget Real Unión, og spilte så 2-2 hjemme mot Sestao River.

Da Ødegaard omsider var skadefri, ble han plutselig kastet inn i A-lagstroppen i ligakampen mot Almería, men debuten lot vente på seg.

Storspill i ny rolle

De neste kampene antydet at den kritiske saken til Hermel hadde blitt et vendepunkt. Borte mot Real Sociedad B var Ødegaard bedre enn på lenge. Han fortsatte med de enkle pasningene, men spilte samtidig flere kreative pasninger til medspillere i gunstige posisjoner. Han var mer involvert og fikk ballen oftere. Tilliten mellom han og lagkameratene så ut til å være større.

Spesielt ett angrep han regisserte var lekkert. Og det hadde gitt ham hans første målgivende for Castilla om ikke midtbanekollegaen Javier Muñoz hadde løpt i offside.

Det annullerte målet ble kostbart. Castilla tapte 1-0.

Ødegaards utvikling fortsatte i neste kamp. Prestasjonen hjemme mot Guadalajara var muligens enda bedre enn den mot Barakaldo. Kun små marginer forhindret scoring. Han skapte flere gode sjanser, fant lagkameratene med kjappe leveranser, skrudde et frispark i stolpen, og kunne fort hatt to målgivende.

Storspillet skyldtes delvis en ny rolle. Zidane hadde stjålet et triks fra Ancelotti ved å introdusere en blanding av 4-2-3-1/4-4-2 og 4-3-3.

Når Castilla forsvarte seg lå Ødegaard like bak spissen, mens de to andre midtbanespillere jobbet defensivt. Med ballen vridde laget om til 4-3-3, slik at Ødegaard ble høyre indreløper. Dette gjorde at han fikk ballen oftere, startet angrepene fra en dypere posisjon, og kunne dra ballen over på venstrebeinet fra høyrekanten.

Mot Leioa minnet han om Messi. Nå lignet han mer på playmakere som Andrés Iniesta og Luka Modrić.

Spørsmål til Zidane

Den dagen burde Castilla ha knust Guadalajara, men brente sjanser og en sen utligning førte til poengdeling. Dermed ble det ikke opprykk for prosjekt Zidane.

Fiaskoen førte til ulike konklusjoner. AS kjørte en helside om Ødegaard med en velkjent vinkel: Før spilte Castilla bra, så snudde det. Se bare på resultatene. Det fantes ingen nyanser, ingen videre analyser av hva laget hadde manglet av taktikk og mentalitet, hvordan Ødegaard hadde spilt, eller hvordan andre spillere hadde prestert.

Det fantes heller ingen kritikk av Zidane. Det måtte man lese Marca for å finne.

«Dette skaper flere spørsmål om Real Madrids B-lag og deres hovedtrener», skrev Marca, og la til: «Zidane har mislyktes i sin første sesong som trener».

Søndag ettermiddag avsluttet Castilla sesongen med 1-0-seier borte mot Toledo. Ødegaard viste flere fine detaljer i første omgang, uten å skape spesielt mye, og ble byttet ut etter 67 minutter. Laget endte til slutt på syvendeplass, to poeng bak playoff-sonen.

Det viktige veikrysset

Denne uken vil det spekuleres i om Ødegaard får debutere for A-laget mot Getafe neste helg, da Real Madrid ikke lenger kan vinne La Liga. Men det store spørsmålet kommer etterpå, om hvor han skal spille neste sesong. Det blir sannsynligvis enten en ny runde med Castilla, eller utlån til en klubb i Segunda.

Situasjonen er ikke ideell. Segunda virker som den beste kamparenaen, men det kan umulig være gunstig for en 16-åring å skifte base så tidlig. Dessuten var Real Madrids fasiliteter en del av årsaken bak klubbvalget. Det handler om forholdene, staben, kulturen og kvalitetene på treningsøktene med førstelaget. Blir det utlån, vil disse faktorene tas bort i ett år.

Samtidig var 18 måneder i spansk tredjedivisjon neppe visjonen Ødegaard-familien hadde da de valgte Real Madrid foran Ajax, Bayern München og resten.

Hva som enn skjer, vil Ødegaard ha lært mye i sin debutsesong for Castilla. Det har vært tøft både fysisk og mentalt, men som spiller virker han modnere enn før, og spesielt prestasjonene de siste ukene bør føre til selvtillit og optimisme.