– En seier for kynisk fotball

Om man ikke visste bedre, skulle man tro det var Kroatia som møtte et lag fra et land med fire millioner innbyggere. Kroatene trillet ball, dominerte kampen og satte sin rival under press.

Favoritten Frankrike satset på dødballer og kontringer, som en klassisk underdog.

Derfor kan det virke urettferdig at Frankrike vant finalen 4–2 i Moskva. Seieren, som ga landet en andre VM-tittel, belønnet en type fotball som i dette mesterskapet har vært defensiv og kynisk. Mens andre trenere har levert festfotball, har Didier Deschamps til tider vært direkte kjedelig.

Men Deschamps har også gjort det riktige, i hvert fall om seier er alt. Dette franske laget har fulgt VMs fremste suksessoppskrift til punkt og prikke.

For VM er sjelden en turnering hvor underholderne vinner til slutt.

Ut med finspillet

I hvert fall ikke ofte. Mens klubbfotball domineres av taktikere som krever intensivt press og høy ballbesittelse, er reglene annerledes i VM. Teorien er at trenere får ikke nok tid med spillerne til å øve inn spillemønstre som er offensive og sofistikerte.

Det eneste de har tid til, er å drille inn en solid defensiv struktur.

Kroatia kunne fort ha vært m et unntak, men i realiteten er det kun Tyskland i 2014 blant vinnerlagene som virkelig har spilt offensiv fotball de siste tiårene. Spanias seier i 2010 kan også nevnes, men lagets høye ballbesittelse var like mye defensiv som offensiv. Spanjolene vant alle sine fire kamper i sluttspillet 1–0.

I 2006 slapp Italia inn to mål på syv kamper. I 2002 brukte Brasil tre stoppere og to defensive midtbanespillere bak Ronaldo, Rivaldo og Ronaldinho. Fire år før det slo et pragmatisk fransk lag Brasil 3–0 i finalen med to dødballer og en kontring.

Kapteinen for det laget? Det var selvsagt Deschamps.

Videre finner man Brasil i 1994, Vest-Tyskland i 1990, Argentina i 1986 og Italia i 1982 – alle basert på defensiv struktur. Oppskriften har altså vært klar: Bygg et tett forsvar, sats på dødballer og stol på at individuelle ferdigheter fikser målene.

Frankrikes seier mot Kroatia kunne knapt demonstrert dette bedre.

Ett skudd, to mål

Fra start lå Frankrike dypt og satset på overganger. De kom til kort i banespillet, men scoret åpningsmålet på dødball via Mario Mandžukić sitt selvmål. Ivan Perišić, som scoret Kroatias utligning, handset så i feltet, slik at Antoine Griezmann kunne sette straffen.

Innen pause var den straffen Frankrikes eneste skudd mot mål. De ledet 2–1.

Og som om ikke det var nok fortsatte Frankrike bare å forsvare seg i andre omgang. Paul Pogba avsluttet en flott kontring, før sensasjonelle Kylian Mbappé ble den første tenåringen til å score i en VM-finale siden Pelé for Brasil i Sverige i 1958.

Da Deschamps så at Kroatia truet på dødballer, byttet han attpåtil ut lille N’Golo Kanté, som hadde gult kort, og satte inn Steven N’Zonzi, en defensiv midtbanespiller på 196 centimeter. Det var pragmatisk. Det var kynisk.

Det var klassisk Deschamps.

Typisk vinnerlag

Det har Frankrike holdt på hele turneringen. I stedet for å bygge en spektakulær Formel 1-bil med fart og finesse, har Deschamps satt sammen en robust terrengbil som har slitt seg over alle hindrene den har møtt.

Husk hvordan franskmennene slet seg forbi Australia (2–1) og Peru (1–0) i gruppen, før de spilte 0–0 mot Danmark i en av VMs kjedeligste kamper. Hadde de ikke slått Argentina i åttedelsfinalen, hadde Deschamps fort blitt slaktet for å ha spilt så defensivt – selv i hjemlandet.

Men Frankrike sikret en uvanlig målrik seier (4–3) mot Argentina, før de vant 2–0 mot Uruguay. De scoret etter en corner og en keepertabbe.

I semifinalen slo de Belgia 1–0, igjen med mål på corner.

Et ekstra gir

I etterkant av den kampen sa Belgias keeper Thibaut Courtois at Frankrikes spillestil var «antifotball». Det er ingen tvil om at Frankrike kunne spilt mye bedre fotball. Om Griezmann, Pogba og Mbappé hadde fått utfolde seg, hadde laget virket ustoppelig fremover.

Det har virket som om de hele tiden har hatt et ekstra gir som de nekter å bruke. Slikt er frustrerende for dem som ønsker å se stjernene trylle.

Samtidig har Frankrike aldri trengt å bruke dette giret, og det er et tegn på hvor god kontroll Deschamps har hatt. De vaklet i finalen til tider, spesielt på defensiv dødball, men i motsetning til de tre forrige VM-vinnerne – Tyskland, Spania og Italia – har de verken trengt ekstraomganger eller straffespark på vei til troféet. De har gjort jobben innen ordinær tid.

Det er både takket være spillestilen, og at Deschamps skapt en strålende lagånd, som har fått stjernene til å ofre seg for laget. Det er slike ting som vinner VM.

• Frankrikes forvandling: Fra spillerstreik og opprør til VM-finale

Eksklusiv klubb

Det skal legges til at også Kroatia har vist enorm lagånd. Det krever en spesiell tæl for å slippe inn det første målet i alle de fire kampene i sluttspillet og likevel slåss tilbake. Mot Danmark, Russland og England gjorde nok til å vinne etter 120 spilte minutter. Med 90 minutter mer i beina en franskmennene, kom det alltid til å bli vanskelig i finalen.

Dette til tross spilte Kroatia en strålende finale. Og selv om det ikke holdt, har de allerede levert en av historiens mest imponerende VM. De har fått sin plass i historiebøkene.

Det samme har Deschamps, som nå har blitt en av tre som har vunnet VM både som spiller og trener, sammen med Mário Zagallo (Brasil) og Franz Beckenbauer (Vest-Tyskland). Laget hans kjørte ikke alltid like fort i svingene, men få vil klage på det i Paris i kveld.

Det viktigste i VM er tross alt at man kommer dit man skal.

• – En ekstraordinær bragd