– En ekstraordinær bragd

Håpene rundt England har blitt bygget opp så lenge i VM at det nesten er lett å glemme hvem som var den virkelige underdogen onsdag kveld. England var ute etter å ende «52 years of hurt», som det nå har blitt. De lyktes ikke.

I stedet sto Kroatia bak en av de mest sensasjonelle plassene i en VM-finale på flere tiår.

For selv om de fleste nå kjenner til Englands smertefulle vei fra skuffelse til skuffelse – som går tilbake til VM-tittelen i 1966 – skal man ikke glemme forutsetningene de har for å lykkes. De har et søkkrikt fotballforbund, proffer i Premier League og mer enn 50 millioner innbyggere.

Kroatia? De har kaotisk ledelse i hjemlig fotball, et ustabilt forbund og 4,3 millioner innbyggere. Det er altså mindre enn det Norge har.

Likevel er Kroatia i VM-finalen.

Store spillere, svake resultater

Og da får man overlate til andre å analysere hvorfor England ga slipp på en sjanse til å vinne VM som neppe vil komme igjen med det første. England kan være stolte av det de har levert. Kroatia kan være enda stoltere.

Lenge har Kroatias landslag underprestert. Det høres rart ut når man ser på størrelsen på landet, men logisk når man ser på troppen. De siste 10 årene har de hatt spillere som Luka Modrić og Ivan Rakitić, playmakere for Real Madrid og Barcelona respektivt. De har hatt Mario Mandžukić, tankspissen som avgjorde i kveld. Så sterk er den kroatiske midtbanen i VM at Mateo Kovačić, gullgutten fra Real Madrid, sliter benken.

Og likevel har Kroatia snublet ofte. De har deltatt i de fire siste EMene uten å komme forbi kvartfinalen. I 2010 nådde de ikke VM, og i 2014 røk de ut i gruppen. Kvalik-kamper har blitt suspenderte på grunn av bråkete supportere, mens trenere har blitt sparket på rekke og rad.

Faktisk har Kroatia kun kommet forbi gruppespillet i VM én gang før. Det var da de kom på tredjeplass som debutanter i 1998.

Men om ikke annet har den suksessen bare lagt enda mer press på dette laget.

Lang skygge

Heltene fra 1998 har nemlig kastet en lang skygge. Alt har blitt for dårlig sammenlignet med tredjeplassen i Frankrike. Selv i dette mesterskapet har Kroatias spillere blitt sammenlignet med den generasjonen.

Men nå er endelig sammenligningene positive. Uten å ha gjort noe spesielt for å skape en bedre struktur og stabilitet rundt laget, har Kroatia likevel tatt et nytt steg. Som med England kan man si at de har vært heldige med trekningen: De har møtt Danmark, Russland og England.

De har heller ikke vunnet en eneste av de kampene etter ordinær tid. Kun mot England avgjorde de før straffesparkkonkurransen.

Samhold og psyke

Samtidig vant Kroatia også gruppen og knuste Argentina 3–0. Psyken og samholdet de har vist i disse utslagsrundene har vært beundringsverdig. Det hjelper å ha Modrić, som nå er en het kandidat til Gullballen, pluss Danijel Subašić, som er god på straffer. Straffespark er tross alt ikke lotteri.

• Straffesparkkonkurranser handler om mer enn bare flaks

Frankrike vil nå gni seg i hendene før finalen, da de møter et lag som har spilt 90 minutter mer i sluttspillet totalt, og som vil få en hviledag mindre. De bunnsolide franskmennene vil seile opp som store favoritter.

Men samme hva som skjer på søndag har Kroatia levert – og vel så det. Ingen land på samme størrelse har nådd VM-finalen siden Uruguay i 1950, og det året var kun 13 lag med.

Det er råsterkt av Kroatia. Og det fortjener en hyllest.