Det er stort sett mål som utgjør høydepunktene i en VM-triumf, men om Frankrike slår Kroatia i finalen i dag, bør filmklippene også vise andre ting. De bør vise spissen Antoine Griezmann jobbe steinhardt for å vinne tilbake ballen på egen banehalvdel.
De bør vise N’Golo Kanté ta sitt ørtende returløp på overtid, selv om Frankrike leder 2–0.
De bør vise Olivier Giroud ta en ny albue i skallen for å vinne et viktig frispark.
De bør vise Paul Pogba ofre sin playmakerrolle for å klarere innlegg i egen boks.
Det er nemlig slik Frankrike har nådd VM-finalen. Stjernene har gjort grovarbeidet, og det er ingen tilfeldighet. Lagånden er nemlig en konsekvens av en av de mørkeste dagene i fransk fotballhistorie.
Skandalen i Knysna
Året var 2010 og stedet var Sør-Afrika, da Frankrike leverte et VM som var så skamfullt at folkets tillit til landslaget kollapset.
Urokråken Nicolás Anelka ble sendt hjem av det franske fotballforbundet fordi han hadde kranglet med trener Raymond Domenech. På en senere treningsøkt i kystbyen Knysna, åpen for fans og presse, gikk så spillerne av gresset og gjemte seg i lagbussen. Der dro de for gardinene og ba Domenech lese opp en melding til pressen.
Domenech informerte pressen om at spillerne hadde gått til streik i solidaritet med Anelka.
De nektet rett og slett å trene.
Episoden ble møtt med vantro i hjemlandet. Skandalen ble ikke mindre av at laget havnet sist i gruppen, og et utskjelt lag dro hjem i skam. Det falt på Laurent Blanc å gjenopprette tilliten til laget, men Blanc ga seg etter å ha ført dem til kvartfinale i EM to år senere.
Blanc mente spillerne selv måtte skape lagånden. Slikt var ikke godt nok for hans etterfølger, Didier Deschamps.
- 2010: Frankrike nektet å trene
Stabilitet og solidaritet
Deschamps visste nemlig hvor viktig det var med harmoni i laget. Som spiller var han en type som løftet laget, uten å ta mye av æren selv. Han var taktisk klok og vant ballen ofte foran forsvaret, før han ga den til mer begavede spillere. Man kan si han hadde en lignende jobb som den Nemanja Matic har i Manchester United: Han ga laget balanse og lot andre score målene.
Den uegoistiske rollen ga Deschamps kallenavnet «vannbæreren».
Om Deschamps virket usynlig i løpet av kampene, var han som oftest i fokus når troféene skulle løftes. Han vant ligatitler med Juventus og Marseille, pluss to pokaler i mesterligaen. I 1998 var han kaptein da Frankrike vant sitt hittil eneste VM. To år senere la han EM til sin enorme trofésamling.
Innen Deschamps tok over landslaget i 2012, var han bestemt på å rydde bort alle spillere som satte seg selv foran laget. Stabilitet og solidaritet kom foran alt.
Det tok ikke lang tid før han fikk sitt første offer.
Sutrekoppen
Like før VM i 2014 sjokkerte han nasjonen ved å vrake Samir Nasri fra troppen.
Nasri var en av de mest kreative midtbanespillerne Frankrike hadde. Playmakeren hadde nettopp hjulpet Manchester City med å vinne Premier League.
Men Nasri var også sutrete. Han hadde skjelt ut en journalist i EM i 2012. Når Nasri ikke fikk spille, merket Deschamps at han var misfornøyd, og at humøret påvirket resten av troppen. Selv om en rekke trenere og spillere uttalte at Deschamps hadde tabbet seg ut, sto treneren fast på at det kollektive samholdet skulle komme foran individuelle ferdigheter.
– Jeg valgte ikke de 23 beste spillerne. Jeg valgte det beste laget, sa Deschamps.
Den tapte finalen
Frankrikes ferd til kvartfinalen, hvor de tapte mot Tyskland, var nok til å la Deschamps fortsette. Før EM på hjemmebane i 2016 ble stjernespissen Karim Benzema siktet for medvirkning til utpressing av lagkamerat Mathieu Valbuena i forbindelse med en sextape.
Benzema ble utestengt fra EM-troppen.
Han har ikke spilt for Frankrike siden.
Det overraskende finaletapet mot Portugal i den turneringen svei enormt, men Deschamps har fortsatt i samme spor. Før VM valgte han spillere basert på form, ikke status. Anthony Martial og Alexandre Lacazette, stjerner i henholdsvis United og Arsenal, ble vraket.
Samtidig er det først og fremst spillerne Deschamps har valgt som har vist verdien av hans filosofi. Enkelte av dem har fremstått som forvandlet.
Gjør ting enkelt
Det fremste eksempelet er kanskje Pogba. De to siste sesongene har 25-åringen inntatt hovedrollen i United, hvor han har prøvd spektakulære pasninger og susende langskudd. Men prestasjonene har vært ustabile, og mange har anklaget ham for å mangle disiplin.
I VM har Pogba hatt akkurat det. Han gjør ting enkelt. Han jobber hardere hjemover. Han prøver ikke pasninger og skudd som ikke gir mening.
Med andre ord har han gjort akkurat det Deschamps ønsker han skal gjøre. Frankrike spiller forsiktig, så ofte må offensive spillere ta defensive roller. Mot Belgia markerte Pogba digre Marouane Fellaini og gjorde minst én livsviktig klarering i eget felt.
– I VM må man ofre seg. Vi må forsvare oss. Det er ikke det jeg liker best, men jeg gjør det med glede, sier Pogba.
På topp har Griezmann jobbet som en gal, mens N’Golo Kanté har vært overalt. Spissen Giroud har ennå ikke scoret, men får spille fordi han legger opp til mål og kniver om lange oppspill. Selv tenåringssensasjonen Kylian Mbappé har jobbet hjemover.
– Vi er et lag bygget på mental styrke, solidaritet og samhold, sier Deschamps.
Ro i leiren
Og slikt kommer man langt med. Frankrike er en av få forhåndsfavoritter i VM som har hatt ro i leiren hele tiden. Spania sparket sin trener Julen Lopetegui like før sin første kamp, mens Argentinas spillere mistet tillit til trener Jorge Sampaoli. Tyskland ble visstnok rammet av at stallen ble splittet i ulike grupper.
Selv Kroatia har sendt hjem assistenttreneren Ognjen Vukojevic, på grunn av en politisk provokasjon, og spissen Nikola Kalinic, fordi han nektet å spille mot Nigeria.
Det er slik oppførsel Deschamps vil unngå for enhver pris. Ikke bare fordi Frankrike husker episoden fra 2010, men fordi han vet det utgjør grunnmuren til et suksessfullt lag.
Det har betalt seg til nå. I ettermiddag kan det betale seg enda mer.