– Jeg ofret helsa i uniform. Nå ofrer de meg

Denne uken tok mennene steget og anmeldte politiet til Arbeidstilsynet.

– Jeg ville stormet inn i flammene igjen, selv om jeg nå vet hvor tøft det skulle bli for oss, sier arrestforvarer Knut Lauvrak (57) fra Arendal. Han får støtte av kollega Magnar Heggernes fra Bergen.

Sammen med daværende innsatsleder Heggernes (55), satt Knut Lauvrak sitt eget liv på spill for å redde en innsatt som hadde satt fyr på seg selv i arresten.

– Han skreik etter hjelp

Det var midt på natten, like før klokken 04 den 19. februar i 2012. En mann satte fyr på madrassen og seg selv med en lighter som han hadde lurt med seg inn i cella, men brannvarslingssystemene i arresten fungerte ikke.

– Det gikk flere minutter før vi skjønte at det brant. Da vi løp ned trappene, ble vi møtt av et totalt mørke av røyk. Inne i cella skreik en mann etter hjelp. Vi stoppet selvsagt ikke opp selv om røyken lå tjukt i lokalet, understreker begge to.

Heggernes kom til. Sammen fikk de mannen ut av den brennende cella.

– Surstoffapparatene som vi skulle bruke fungerte ikke. Det hadde ordenseksjonen fått beskjed om en måned før ulykken i en epost som jeg fikk kopi av ettersom jeg hadde ansvaret for arrestutstyr, understreker arrestforvarer Lauvrak.

NRK har fått tilgang til en rekke dokumenter og eposter som ble delt mellom partene etter ulykken. I mailen til ordenseksjonen datert til 18.- 23. januar 2012 står det at surstoffapparatene ikke fungerte, og brannvaktens vurdering var at maskene lakk og at flaskene hadde for lite trykk. Apparatene var fremdeles til reparasjon da det brant en måned senere.

– Dagen etter ulykken merket jeg de første plagene i lungene og voldsom hodeverk, sier Lauvrak.

Alvorlig lungesykdom

Helsen hans ble stadig verre gjennom våren.

– Jeg har en type revmatisme også. Så sluttet jeg å røyke i 2011, og i desember før ulykken fikk jeg påvist moderat KOLS, men uten tegn til forverring, sier han.

Etter ulykken fikk Lauvrak beskjed om at han hadde fått den alvorligste formen for KOLS. Legene fortalte at lungene ble spesielt skadet av den farlige røyken. Lauvrak har i dag en lungekapasitet på rundt 23-29 prosent og er avhengig av inhalator for å puste.

– I mars 2015 ble jeg erklært 100 prosent ufør som følge av skadene jeg pådro meg i arrestbrannen. Det synes jeg ikke er lett å leve med.

Magnar Heggernes fikk også problemer med lungene etter brannen, og fikk påvist astma i 2013.

– Ingen av mine ledere har spurt hvordan det har gått med meg, jeg har ikke fått oppfølging etter ulykken, sier Heggernes, og fortsetter:

– Knut og jeg reddet et liv den natten. I stedet for å gi honnør, sier ledelsen i Arendal at vi har dummet oss ut, sier han.

– Tok dere det riktige valget den natten?

– Vi opplever at vi gjorde jobben vår. Vi reddet et liv, sier Heggernes.

Ifølge legene kan Knut Lauvrak ha fra to til fem år igjen å leve. Problemet er at han nærmer seg aldersgrensen på 60 år for å få nye lunger.

– Jeg har vært til vurdering for en lungetransplantasjon ved Rikshospitalet flere ganger. Jeg er syk nok til å få nye lunger, men jeg har ikke kort nok forventet levetid som skal være på ett eller to år. Jeg tror håpet om nye lunger er ute for meg, sier 57-åringen.

NAV innvilget yrkesskadesøknaden i august 2012 og beskriver det som en «forverring av lungesykdommen».

– Hvordan er det å se en nær kollega bli så skadet og ha slike smerter?

– Det er tøft, svært tøft, sier Heggernes. Han er tydelig rørt.

En mektig fiende

Knut Lauvrak vet at han aldri skal jobbe i uniform igjen, men han understreker at han ikke er ute etter empati.

– Jeg vil at ledelsen skal ta ansvar for det som skjedde. De har oversett meg og kastet meg fra det ene til det andre, fordi de ikke har trengt meg lenger. Jeg ofret helsa i uniform. Nå ofrer de meg, sier han.

Han er tydelig på at dersom surstoffapparatene hadde vært der, og han og Heggernes ikke hadde brukt dem, så hadde de tatt ansvaret selv.

– Dersom et liv hadde gått tapt i cella den natten, så er jeg redd for at ledelsen ikke hadde støttet oss når Spesialenheten ville kommet på banen, sier Lauvrak.

Magnar Heggernes har ett år igjen før han går av med pensjon, derfor tør han snakke.

– Jeg blir ikke bedre eller dårligere av å si hva jeg mener om ledelsen, men jeg vil ikke at andre skal oppleve det samme som Knut og jeg har opplevd, sier Heggernes.

– Ser du et mønster i behandlingen fra ledelsen i Agder- politiet?

– Selv om flere politifolk har fått hjelp, så opplever jeg dessverre at det er mange som blir uglesett når de åpner munnen, sier han.

Lauvrak og Heggernes har fått bistand av leder for politiets fellesforbund i Agder, Ernst Olav Lunde. Han hevder at mange har problemer med politiets ledelse etter ulykker.

– Jeg kan ikke si det er et mønster, men flere har hatt en dårlig opplevelse. I noen tilfeller kan det skyldes usikkerhet om regelverk, og hvem som har ansvar. I andre tilfeller kan det være dårlig dialog mellom leder og ansatt, forklarer Lunde.

Seksjonsleder for ordensseksjonen i Arendal, Torstein Pihlmann og politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad har fått en liste med spørsmål over konkrete forhold som NRK ville ha svar på i forbindelse med ulykken, og de kommenterer slik:

«Dette er en trist sak som vi gjerne skulle vært foruten. Det er også en personalsak som vi ikke kan ha en polemikk om i media. Vår kommentar er at vi ikke kjenner oss igjen i beskrivelsene og vi tar helt avstand fra uttalelsene som Knut Lauvrak og Magnar Heggernes kommer med rundt håndteringen av saken».

Lider i frykt og stillhet

For å bevise hvor omfattende de interne problemene er mellom ledelsen og de ansatte, forsøkte Lauvrak og Heggernes å få flere av sine kolleger som hadde vært skadet i tjeneste til å dele sine erfaringer. Det viste seg å bli svært vanskelig.

– Vi er over 20 personer som er i samme båt, men folk er redde for konsekvensene dersom de snakker til media. Mange tør ikke engang gi meg støtte i sosiale medier, fordi de frykter at ledelsen skal se det, sier han.

– Hva frykter de ledelsen gjør med dem som sier ifra eller ber om oppfølging?

– Mange forteller at de blir fratatt arbeidsoppgaver når de kommer tilbake på jobb, eller at de aldri blir vurdert til stillinger de er kvalifisert for, sier Heggernes.

• Les også: Politiansatte har ikke tillit til ledelsen
• Les også: Hva er galt med politiet i Bergen?
• Les også: Varsling kan gjøre vondt verre

5. desember 2013 møtte stasjonssjef og ordenssjef i Arendal, hovedverneombud, tillitsvalgt og leder i Kristiansand med Magnar Heggernes, Knut Lauvrak og hans advokat. Heggernes og Lauvrak ville at ledelsen skulle ta ansvar.

– Ordensjefen sa at han ikke visste at surstoffapparatene var borte, men avviksmeldingen viser at stasjonslederen innrømmer at de var til reparasjon, forklarer Lauvrak.

De to kollegaene bestemte seg for å ta saken til sin øverste leder og kontaktet politimesteren i Agder politidistrikt, Kirsten Lindeberg og ba om et møte.

– Vi fritok Lindeberg fra taushetsplikten dersom det skulle hindrer henne i å si noe om saken, eller møte oss, men vi fikk avslag, sier Heggernes.

Politimester Kirsten Lindeberg svarer slik på hvorfor hun ikke har møtt Lauvrak og Heggernes.

– Først vil jeg si at jeg er svært lei for at to av våre ansatte har fått en varig skade, og at de opplever at de ikke er blitt godt nok fulgt opp av arbeidsgiver. Jeg er ikke gjort kjent med at de har gitt klart uttrykk for at de ønsker et møte med meg. De er blitt fulgt opp av nærmeste leder med støtte av personalseksjonen og HMS-rådgiver, slik våre retningslinjer for sykefraværsoppfølging tilsier. Vi har nå en henvendelse fra hovedtillitsvalgt i Politiets fellesforbund og Hovedverneombud som omhandler deres sak, og i den anledning kan det være aktuelt å ta et møte med dem, skriver Lindeberg.

– Ukultur i hele politi-Norge

Bjørn Egeli er tidligere hovedverneombud i politiet og tidligere HMS-rådgiver i Agder politidistrikt. Han ble kontaktet av Lauvrak for en objektiv vurdering av saken.

– Knut og Magnar ofret helsen for å redde en innsatt. I stedet for å motta honnør, kan det se ut som de har blitt et hår i suppa for ledelsen, sier Egeli.

– Er problemene som Lauvrak og Heggernes opplever med ledelsen unike?

– Nei, men politiet har svært gode HMS lover- og rettlingslinjer for hvordan ansatte som skades i tjenesten raskt skal komme tilbake i uniform. Slik jeg ser det så verken kan- eller følger politi-Norges ledelse disse reglene, sier Egeli.

– Kjenner du igjen ukultur-stemplet som de ansatte gir ledelsen her?

– Jeg oppfatter det som at mange i politiet ikke tør si ifra om brudd på HMS-regler. De frykter å bli uthengt, og at en leder blir fornærmet, forklarer han.

NRK har bedt politidirektoratet om å svare på kritikken fra Egeli, og har fått denne uttalelsen på en epost.

Egeli refererer til 22. juli-kommisjonen, også kalt Gjørv-kommisjonen, som ble oppnevnt i etterkant av terrorangrepene som rammet Norge.

– Rapporten påpekte at politiet må jobbe med ledelsesstrukturen, opp mot HMS-kulturen, både på toppnivå- og nedover i organisasjonen, sier han.

Fra Politidirektoratet har NRK fått en oversikt over HMS- tall for personskader i politiet, spesielt for Agder. Årsrapporten viser at 285 avvik ble rapportert i 2008, og at 120 hendelser ble rapportert i 2014.

– Betyr færre rapporterte hendelser at det skjer færre avvik, eller at færre hendelser blir rapportert til POD?

– Dette bør rettes til Agder politidistrikt. POD kan ikke si noe nærmere om hva som er årsaken til at rapporterte hendelser og avvik er gått ned, sier pressevakt Wemunn Aabø.

I rapporten står det at HMS-håndbok for politi- og lensmannsetaten, del 1, instruks 3.0, pålegger politidistrikt og særorgan å registrere alle HMS- avvik og uønskede hendelser og personskader.

– Jeg mener med sikkerhet at det er mange ulykker og skader som ikke rapporteres inn fra Agder politidistrikt. Vår ulykke ble ikke meldt inn som brudd på arbeidsmiljøloven før vi gjorde det selv den 12.11.2015, sier Magnar Heggernes.

Politimester Kirsten Lindeberg beklager dersom noen har opplevd manglende empati fra en av hennes ledere.

– Det er riktig at vi har eksempler på medarbeidere som ikke er fornøyd med den oppfølgingen som er gitt, så dette er jeg kjent med. Jeg er opptatt av at ansatte som er sykmeldte skal oppleve at de blir godt fulgt opp av sin leder, og vi har som sagt mange ansatte som gir klart uttrykk for det har vært tilfelle. Til dem som har en opplevelse av ansvarsfraskrivelse og manglende empati, vil jeg si at det er sterkt beklagelig, skriver Lindeberg i en epost til NRK.