Boka inneholder salmer fra 1600-tallet og fram til i dag. Bak salmene står 26 diktere med ulik tilknytning til Sørlandet.
– Hvis man ser på salmer som litteratur, så er det ikke noen annen sjanger som har betydd så mye for folk flest, sier Harald Olsen.
Den sangglade seniorforskeren har vært interessert i salmer i mange år.
Sørlandsk salmeskatt
Ifølge Olsen har det blitt skapt mye verdifull poesi på Sørlandet. Ved å utgi boka, ønsker han å vise hvor viktig landsdelens bidrag har vært til det han kaller den norske salmeskatten. Det gjelder både kvalitet og mengde.
Samuel Olsen Bruun fra Arendal er ett eksempel. Han var en av pionerene i norsk salmediktning og en av de aller første norske dikterne som fikk utgitt sin egen salmebok. Det skjedde i 1695, året etter hans død.
- LES OGSÅ: Salmene står sterkere enn på lenge
Olsen nevner også nyere salmediktere som Svein Ellingsen bosatt på Saltrød og Håvard Rem som har bodd flere steder på Sørlandet.
Preget av inderlighet
Olsen mener salmedikterne fra Sørlandet ikke så dogmatiske som salmediktere fra enkelte andre miljø.
– Salmene fra Sørlandet er ofte preget av inderlighet og en personlig overbevisning. Det er lagt betydelig vekt på det følelsesmessige.
Olsen har bare funnet tre kvinnelige salmediktere fra Sørlandet. En av dem er Elevine Heede fra Arendal. Hun skrev salmer på 1800-tallet.
- LES OGSÅ: Sørkoreaner sang norsk salme
- LES OGSÅ: Salme-Tv fikk pris på Hell
– Må være mer enn en preken
Olsen har flere favorittsalmer. De fleste er skrevet av Svein Ellingsen. Han trekker fram salmen «Noen må våke» fra 1978.
– Det er en fantastisk salme med et moment som har kommet sterkere fram i nyere tids salmediktning, nemlig det at vi har ansvar for våre medmennesker og for verden.
Ifølge Olsen har noen salmer blitt karakterisert som en preken på rim. Slike salmer vil han ikke ha.
– Det er ikke nok. En salme må tale til hjertet, ha et hjertespråk, sier Olsen.