Regjeringen vil lovfeste lekser: – Tydelig signal om at man ønsker mer lekser

Etter hundrevis av år med fri leksetradisjon skal skolene kunne kreve at elever gjør lekser på fritiden. – Baklengs inn i fremtiden, sier kritikere.

Elever i klasserom

Dagens opplæringslov er fra 1998. I forslaget til ny lov slås det fast at skolen skal ha rett til å «pålegge elevene å gjøre oppgaver utenom skoletiden».

– Jeg frykter et slags frislipp på lekser, sier SVs Mona Fagerås.

Nylig sendte regjeringen på høring et forslag til ny opplæringslov.

Dagens lov har virket i snart 25 år - uten et ord om lekser.

Nå skal leksene få sin plass i loven.

Det betyr at skolen kan slå i bordet med lovverket dersom foreldre og elever tar initiativ til en leksefri skole. Dersom loven blir vedtatt.

– Regjeringen åpner for å «pålegge» elevene oppgaver på fritiden. Det er en innstramming jeg reagerer sterkt på, sier Fagerås, som får følge av MDG og Rødt.

– Et tydelig signal om at man ønsker mer lekser. Et skritt i feil retning, mener Agder MDGs Oda Pettersen.

Rødt kaller det å gå «baklengs inn i en fremtid som burde være leksefri».

Mona Fagerås (SV) Fylkesråd for næring i Nordland

– Regjeringen tenker gammeldags. Flere og flere foreldre reagerer på hvor mye av barnas fritid som går til lekser, mener SVs Mona Fagerås.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Ikke lovbestemt, hittil

Debatten går tidvis høyt i Skole-Norge og blant foreldre.

Flere kommuner - for eksempel Kristiansand - åpner for å droppe lekser.

Trondheim gjorde et forsøk forrige skoleår.

Det førte til at en NTNU-professor endret syn på lekser fordi det ga «ingen stor læringseffekt».

NRK fortalte nylig at lekser har vært tradisjon gjennom århundrer, uten å være lovregulert noe sted.

Tre partier på Stortinget - SV, MDG og Rødt - går til valg på at skolen bør sikre barn en leksefri ettermiddag og kveld.

Kan pålegge elever lekser

I det nye forslaget heter det at:

«Skolen kan påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid».

Kunnskapsdepartementet avviser at disse ordene vil endre hverdagen til norske elever.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen

– Skolene blir stadig mer bevisste bruken av lekser. Lekser blir ingen plikt, sier statssekretær Anja Johansen (V).

– Vi gjør det bare tydelig at den enkelte skole kan gi lekser. Vi endrer ikke på praksisen som finnes i dag, sier statssekretær Anja Johansen (V).

– Dessuten sier vi at det skal ta tas hensyn til elevenes rett til hvile og fritid.

Likevel er forslaget en klar beskjed til politikere som drømmer om å vedta leksefrie kommuner:

Ligg unna.

– Dette betyr at folkevalgte organer i kommuner og fylker ikke kan bestemme, verken for eller imot lekser. Det er opp til skolen alene, sier Johansen.

Leksefri? Dette mener partiene
Arbeiderpartiet om leksefri
Høyre om leksefri
Senterpartiet om leksefri
Fremskrittspartiet om leksefri
Sosialistisk Venstreparti om leksefri
Miljøpartiet De Grønne om leksefri
Rødt om leksefri
Venstre om leksefri
Kristelig folkeparti om leksefri

Ulike syn på lekser

Utdanningsforbundet snakker for 180.000 lærere. Forbundet skal si sin mening om forslaget i høst.

– Det er ulike syn på lekser blant medlemmer og tillitsvalgte. Vi får en spennende og muligens litt krevende prosess, sier leder for Utdanningsforbundet Agder Ottar Stordal.

Han blir ordknapp om hva forslaget kan bety i praksis.

– Men det er uansett interessant at de vil sikre muligheten til å gi lekser gjennom en slik ordlyd, sier Stordal.

Eirik Damsgaard forklarer leksenes historie på 60 sekunder.

Eirik Damsgaard forklarer leksenes historie på 60 sekunder.

Elevenes stemme skal bli hørt

Kjersti Lien Holte forsker på lekser ved Høgskolen i Østfold.

Hun reagerer på bruken av ordet «pålegges» når det kommer til lekser.

– Elever har rett til medvirkning i det daglige, faglige arbeidet. Da blir det feil å bruke ord som «pålegge» i opplæringsloven, mener hun.

Kjersti Lien Holte

Hittil har foreldre kunnet erklære seg som «leksefri familie» overfor skolen. – Den muligheten kan forsvinne, mener Kjersti Lien Holte.

Foto: Privat

I verdiene for opplæringen heter det at når elevenes stemme blir hørt i skolen, så opplever de hvordan de selv kan ta egne valg.

– Det hjelper ikke med «rett til fritid» når det ikke tas hensyn til at de også har rett til medvirkning. Det henger ikke sammen, mener Holte.

Departementet er ikke enig.

– Det står bare at skolen «kan» gi lekser. Samtidig er elevdemokratiet styrket i lovforslaget, sier statssekretær Anja Johansen (V).

Loven skal nå på høring landet rundt til 20. desember.