– Jeg slenger meg i sofaen. Lager noe mat, sjekker mobilen, treffer venner. Går på fotball.

Mandag ettermiddag. Døra går opp klokka 16.

Marie Longnes Olsen (12) setter sekken i gangen.

Der skal den stå til neste dag.

Uten engelskbøker. Uten mattebok.

Skoledagen er over.

Litt lengre skoledag

– Det veldig deilig. Når jeg er ferdig seint på trening så slipper jeg å tenke på skole etterpå, sier 12-åringen, som avslutter sjuendeklasse våren 2021.

Hun fyller tre av ukas ettermiddager med fotball.

Skoledagen på montesorriskolen Justøy skole i Lillesand er over klokka 1510.

Da er siste setning skrevet, penalet zippet igjen.

Og bøkene blir på skolen.

Marie har mange venner på andre skoler med èn times kortere skoledag.

– Det er fint å bli ferdig med alt sammen på skolen. Men noen ganger er jo venner igang med ting før jeg er ferdig. Det er jo litt dumt, men da kan jeg bare komme litt seinere.

Advarte i 1939

Ingen skolelov sier at verken Marie eller andre norske elever skal ha lekser.

Lekser er en tradisjon med røtter tilbake til omgangsskolen på 1700-tallet.

Da reiste læreren fra bygd til bygd og ga oppgaver til neste gang.

I 1939 kom de første læreplanene, faktisk med en klar advarsel mot for mye lekser.

Der står det blant annet:

«En må alltid sørge for at barna får tilstrekkelig tid til kvile og leik».

Og, ikke minst:

«Gir en for mye heimearbeid, kan det føre til at eleven blir lei av det og tyr til ymse former for fusk».

Men i etterkrigstiden, og fram til våre dager, ble lekser fast følgesvenn for norske elever, selv om kritikere har kommet og gått.

I 2018 dro familieterapeut og komiker Dora Thorhallsdottir til Kunnskapsdepartementet med 25.000 underskrifter mot lekser.

«Vi er uenige om lekser», svarte daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Samme år oppga nærmere 40 prosent av elever i ungdomsskolen at de bruker over èn time på leksene.

– Roligere ettermiddag

Familien Longnes Olsen har tre døtre. De to yngste har gått på leksefri skole.

Og dermed kan de sammenlikne ettermiddager med og uten hjemmelekser.

– Uten lekser blir hverdagen greiere. Jentene har det mindre stressende og kan prioritere venner og aktiviteter, sier mamma Wanda Longnes.

Venner. Fotball. Seiling. Svømming.

Kvelder går til alt annet enn skolearbeid.

Uten kontroll av lekser.

– Jeg føler likevel vi har oversikt. Skolen informerer bra, og elevene er med på alle kartleggingsprøver og nasjonale prøver, sier hun.

Pappa Bjarte Olsen skulle ønske at alle skoler hadde lik praksis - uten lekser.

– Som foreldre får vi mer tid til å skape trygge rammer og slappe av. Vi får også mer tid til egne hobbyer.

Vil kutte hjemmelekser

De politiske partiene ser ulikt på leksene.

Noen er tilhengere av leksetradisjon, andre vil løsne tidsklemma for familiene.

SV, MDG og Rødt går lengst og krever leksestopp.

• NRK har spurt alle partiene hva de mener om leksefri. Se hva de svarte lenger nede.

– De voksne har fri når de er ferdige på jobb. Sånn bør barna også ha det, sier utdanningspolitisk talsperson i SV Mona Fagerås.

– Leksemengden har blitt altfor stor for mange barn. Vi vil ha slutt på de tradisjonelle hjemmeleksene. De bør gjøres ferdig på skolen med kvalifisert hjelp. Enkelte skoler lar barna kun ha leselekser hjemme, og det kan jo være en fin løsning, sier Fagerås.

Høyre er blant partiene som tror på hjemmelekser.

Høyre mener lekser sørger for gode arbeidsvaner og gir øvelse i å løse problemstillinger på egenhånd.

– Men da er det viktig at skolen gir lekser som er utformet riktig. De må bidra til læring, sier Marianne Synnes Emblemsvåg, utdanningspolitisk talsperson i Høyre.

Hun sier skolene står fritt til å organisere undervisningen - også slik at lekser blir overflødig.

– Men så vet vi at langtidsminnet krever repetisjon. Da er lekser ypperlig, sier Synnes Emblemsvåg.

Lekser virker - for noen

Rundt ni av ti skoler oppgir at de gir elevene lekser, ifølge en rapport fra 2019.

Men, virker lekser etter hensikten?

Utdanningsdirektoratet har sett på norsk og internasjonal forskning.

De finner blant annet at:

• Læringen er begrenset, spesielt i barneskolen, men øker noe for eldre elever.

• Barn får ulik hjelp hjemme. Lekser kan forsterke forskjeller mellom elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

• Elever lærer best når de får lekser som vekker interesse. Og når de får tilbakemelding fra lærer.

– Mot sin hensikt

Lekseforsker Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold mener tradisjonelle lekser ikke passer med hverdagen i dagens barnefamilier.

– Ungene har for mange aktiviteter. Foreldrene har for mye å gjøre. Sammen med mye lekser skaper det stress og konflikter, sier Holte.

Noen har utbytte av lekser.

For ganske mange virker lekser mot sin hensikt.

– Mange får dårlige abeidsvaner, utsetter til siste liten, gjør hastverk og klipper fra nettet, sier Holte.

Hun ser likevel tegn til at flere skoler fremstår som «leksebevisste».

Det betyr gjerne færre lekser.

Mer utforskende lekser. Mindre repetisjon. Mer foreldre-samarbeid.

– Det kan være årsaken til at leksetrykket har gått ned de siste fem-seks årene, mener Holte, som synes begrepet «leksefri skole» kan ha uheldige sider.

– Det kan brukes som argument for ikke å gjøre skolearbeid hjemme av prinsipp. Da mister foreldre en mulighet de bør ha.

– Litt misunnelige

Lillesand, tidlig kveld, kunstgressbanen.

Sykler, drikkeflasker, pappa-trenere med fotballer i nett.

Noen hektiske timer samler Lillesand stadion hundrevis av barn til organisert fritid.

Maries lag spiller treningskamp. For lagvenninnene Martine Skalle og Lea Laukus-Bronsta er ikke dagen over når dommeren blåser av kampen.

Mattelekser venter hjemme.

– Vi ville heller hatt litt lengre skoledag og ikke lekser, sier jentene, som innrømmer at de er litt misunnelige.

Leksefrie Marie synes selv hun er heldig.

– Jeg kan gjøre hva jeg vil. Det er digg. Alle burde ha det sånn.