Hopp til innhold

Lekseforsker: – Nye læreplaner gjør det lettere å kutte ut lekser

Økt digitalisering og mer fokus på dybdelæring gjør leksene mindre viktige, mener forsker. I Kristiansand oppfordres skolene nå til å revurdere bruken av hjemmelekser.

Kristin Næss Pettersen med sønnen Arild (8).

Kristin Næss Pettersen er ikke imot lekser. I høstferien koste hun og eldstesønnen Arild (8) seg derimot med leksefri på Vitensenteret i Kristiansand.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Lekser har ofte vært veldig lærebokstyrt. Når de går vekk fra bøkene, blir det mer naturlig å gå vekk fra lekser også, sier lekseforsker Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold.

Trenden med leksefrie skoler brer om seg i Norge. Sist ut er Kristiansand kommune hvor de styrende partiene nå åpner for at skolene kan bli leksefrie.

– Skoler som ønsker å prøve ut en hverdag uten lekser har nå bystyrets velsignelse til å gjøre det, fastslår Mette Gundersen (Ap).

Hun er gruppeleder for Arbeiderpartiet og har de siste årene engasjert seg sterkt i saken.

Gundersen viser blant annet til forskning som slår fast at hjemmelekser forsterker ulikheter.

– Barn som ikke følges opp hjemme, får heller ikke hjelp med hjemmeleksene og motsatt. Det er med på å øke ulikhetene i skolen, sier hun.

Mette Gundersen

Mette Gundersen har selv erfaring med barn som ikke ønsker å gjøre lekser. – Jeg har slåss mye med barna for å få de til å sette seg ned med leksene når de egentlig vil ut for å leke, sier hun.

Foto: Odd Rømteland / NRK

En kamp hver dag

Politikeren er også opptatt av hvor mye stress og dårlig stemning lekser kan skape i familielivet. Hun har selv barn på skolen og kjenner lusa på gangen.

– Nå bruker mange en av de mest verdifulle timene i døgnet til å kjempe en kamp for at ungene skal gjøre lekser. Det backer ikke opp om gode familierelasjoner, sier Gundersen.

Hun påpeker at det fortsatt er et ønske at elevene får leselekse.

naturfag-bok

Lærebøkene blir stadig mindre brukt i norsk skole. Det kan føre til mindre hjemmelekser.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Nye læreplaner påvirker

Ifølge lekseforsker Kjersti Lien Holte gjøres det piloter med leksefrie skoler i de fleste norske kommuner i dag.

En undersøkelse gjort av TV 2 i 2018 viste at 11 prosent av alle skoler er helt eller delvis leksefrie. 1500 skoleledere ble spurt.

Holte forteller at det i dag er leksefrie skoler i flere av landets største byer.

Hun tror de nye læreplanene som kom i høst vil føre til at enda flere kommer etter på sikt.

– Nye læreplaner gjør det lettere å kutte ut lekser. Dette fordi fokuset på dybdelæring og utforskning er større. Lekser har tradisjonelt vært repetisjon av kjent stoff, men læring handler om mye mer enn å repetere kunnskap, sier Lien Holte.

Hun får støtte av Mette Gundersen (Ap).

– Ja, det er en læreplan som er ny på mange områder. Hvis jeg har forstått det riktig åpner den også opp for ulike typer læring som gjør at lærerne kan tenke litt større, sier hun.

Kan ødelegge motivasjonen

En annen faktor som bidrar til flere leksefrie skoler er økt digitalisering. Elevene lærer på iPad og Chromebook i stedet for i lærebøker.

Lien Holte har ikke sett studier som viser at lekser har stor effekt på læring.

Hennes egne kvalitative forskning fra 2016 viste at lekser faktisk kunne bli en ekstra belastning for elever som allerede har utfordringer. Det gjaldt særlig elever som har konsentrasjonsvansker, dysleksi eller foreldre som ikke kan hjelpe til.

– Leksene kunne også ødelegge elevenes motivasjon, sier forskeren.

Kjersti Lien Holte

Lekseforsker Kjersti Lien Holte ved høyskolen i Østfold sier skoler som har vært leksefrie lenge ikke gjør det dårligere på for eksempel nasjonale prøver.

Foto: Privat

Synes lekser er ok

Kristin Næss Pettersen er mamma til Arild (8) som går i fjerdeklasse. Verken hun eller sønnen synes lekser er et ork i hverdagen.

– Jeg synes lekser er greit. Vi koser oss faktisk litt med leksene, innrømmer Kristin Næss Pettersen.

Denne uka er det høstferie og leksefri, men vanligvis går leksene greit unna på hjemmebane.

– Jeg tenker lekser er fint så lenge barna blir fulgt godt opp hjemme, sier Næss Pettersen.

Hun har imidlertid erfart at ikke alle lekser er like gode. Aller best liker både hun og sønnen de litt mer valgfrie leksene. Lekser hvor han kan fordype seg i ting han er interessert i, for eksempel naturvitenskap.

Derfor er leseleksa som ofte er å lese i en valgfri bok i 15 minutter, populær.

Er det noen lekser som er kjedelige da?

– Ja, matteleksa er litt kjedelig, sier åtteåringen.

Arild Næss Pettersen.

Arild Næss Pettersen er eldstemann i en søskenflokk på tre og synes lekser er helt fint.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK
null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,7 kr 25 min.
  • Dusje 6,4 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %