Her skulle de gjerne fortsatt med leksefri

I klasse 6C på Flatåsen skole i Trondheim er det mange som rekker opp handa for å si noe om leksefri skole. Flertallet av elever på leksefrie skoler sier de krangler mindre med de voksne hjemme.

Mange sjetteklassinger vil si noe om leksefri

IVRIGE: Elevene på Flatåsen har mange erfaringer de ønsker å dele om leksearbeid.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Det var mindre stress, sier en.

– Jeg fikk mer fritid, sier en annen.

– Vi fikk være mer sammen med venner, sier en tredje.

De skriver ivrig på de oransje lapper. Opplevelser med leksefri noteres ned. Disse elevene har erfaring med begge deler. Forrige skoleår var de med på et prosjekt med leksefri.

84 prosent av elevene sier de blir lei skolen fordi de har lekser, viser rapporten fra forskere ved NTNU, som fulgte forsøket med leksefri skole.

Klasserom på Flatåsen skole

- Jeg synes det gikk bra fordi jeg fikk mer hjelp. Mamma og pappa er på jobb.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK
Skriver tekst om leksefri skole

Elevene i 6C husker godt hvordan det var forrige skoleår.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK
6C skriver om leksefri skole

- Jeg hadde mer tid til å gjøre andre ting som å gå tur med hunden min og andre viktige ting jeg må gjøre.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Leksefriprosjektet var veldig vellykket hos oss. Vi skulle gjerne fortsatt på samme måten, sier Hilde Klungsøyr, rektor på Flatåsen skole. Det fungerte utjevnende og inkluderende fordi alle fikk ekstra hjelp av lærer.

Hilde Klungsøyr, rektor Flatåsen skole

DISKUSJONEN FORTSETTER: Hilde Klungsøyr, rektor på Flatåsen skole, har ikke hatt lærerne samlet siden februar i fjor. Når det blir mulig vil hun fortsette å diskutere lekser med dem.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

På de leksefrie skolene sa to av tre av elevene at de kranglet mindre med de voksne hjemme. Ved kontrollskolene sier en av fire at de kranglet mye med de voksne på grunn av lekser.

– Skal skolen være leksefri bør foreldrene informeres godt. Hos oss var foreldrene trygge på at skolearbeidet ble gjort. Foreldre vil vite hva ungene deres holder på med hele tiden, og får aldri for mye informasjon, sier rektor Klungsøyr.

Skolen spurte Trondheim kommune og NTNU om å få utvide prosjektet og fortsette, men det var ikke mulig.

– I denne tida, med korona, har foreldre måttet bidra mer. Noen klarer å gi mye hjelp til ungene sine, andre lite, sier Klungsøyr.

Ekstra ressurser

Alle på 5., 6. og 7. trinn fikk to timer ekstra hver uke. Elevene fikk hjelp til å bli ferdig med arbeidet på skolen, inkludert forberedelse til prøver.

Jeg gjør lekser med en gang jeg kommer hjem, fordi jeg skal på aktiviteter og være med venner, og da kan ikke foreldrene hjelpe. Vi hadde to timer ekstra på skolen. Nå føles det som vi har MYE lekser.

Elev i 6C

Skiftet mening

Tidligere var Per Egil Mjaavatn, ved institutt for livslang læring ved NTNU, tilhenger av lekser. Han er en av forskerne som studerte leksefriprosjektet i Trondheim. Dette fikk han til å skifte mening.

Portrett Per Egil Mjaavatn, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

FORSKER: Per Egil Mjaavatn er en del av forskergruppa bak rapporten om lekser i skolen.

Foto: NTNU

– Lekser har ingen stor læringseffekt. Lekser fører til stressa foreldre og barn, og skaper tapere.

Han mener at et annet pedagogisk opplegg kreves for leksefri skole.

– Dette ville vi undersøke i prosjektet. Skole er synonymt med lekser for mange. Mange mener lekser har en oppdragende effekt, og gjør elevene mer selvstendige. 85 % forteller at foreldre er med når barna gjør lekser, og da kan det ikke sies å være særlig selvstendig.

Lekser kan være nyttig

– Vi synes det er flott med debatt om lekser i det pedagogiske miljøet, det bidrar til kunnskapsbasert utvikling, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen (V). Vi vet at lekser kan bidra til å forsterke forskjellene vi ønsker å bygge ned, men også at de riktige leksene kan være nyttige. Her har vi har tillit til lærernes faglige skjønn. Gode lekser kan bidra til bedre resultater og gode arbeidsvaner.

Mye i skolen er forandret siden 80- og 90-tallet. Grunnskolen er 10-årig og skoledagen har blitt lengre for elevene.

Timetallet i barneskolen har økt. Skoletimer er omregnet til klokketimer.

Tall fra Elise Farstad Djupedal, stipendiat lærerutdanningen, NTNU

Sterke meninger om lekser

– Alle har hatt opplevelser med lekser, og det setter mange følelser i sving, sier Elisabeth Rønningen, som er universitetslektor i pedagogikk ved NTNU.

– Lekser er en tradisjon som har eksistert så lenge vi har hatt skole, da pugging av kristendomspensum for obligatorisk konfirmasjon var sentralt.

Leksefri var deilig. Jeg vil heller være på skolen lengre enn å ha problemer med leksene hjemme.

Elev i 6C

Ingenting i lover og regler sier at skolen må gi lekser. Det er opp til skole og lærer. Bare 8 prosent av skolene oppgir å være leksefrie på minst et trinn i en rapport fra NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, fra 2019.

Bør skolen være leksefri?