Strid om vindkrafthavn: – Helt galimatias

– Vi må ofre noe for det grønne skiftet. Men denne prisen er for høy.

Martine Kjerulf Narum vokste opp ved foten av 54 meter høye Sjunefjell.

Her fra toppen ser man bort på Skjernøy i Lindesnes, Norges sørligste bebodde øy.

Vi er ved stormens øye i Mandal.

En stripe småkupert agdernatur med hytter, gårder og kulturlandskap. Motstanderne av ny offshore-havn tror vinden kan snu.

Tro kan flytte fjell.

Det samme kan borekroner og dynamitt.

– Hele samfunnet her vil bli utslettet, sier Narum.

27.000 vindturbiner

Spørsmålet er om Lindesnes skal ofre natur og bebyggelse - et areal tilsvarende 40 fotballbaner - til fordel for offshore vindkraft i Nordsjøen.

En håndfull fastboende, to-tre gårdsbruk og et tjuetall fritidsboliger risikerer å bli kasta vekk fra idyllen tett på strandsonen.

At Sodevika skal brukes til sjørettet næring ble vedtatt allerede i 2012.

Men den gangen tenkte nesten ingen på vind.

Det gikk ti år.

I mellomtiden har EU vedtatt en formidabel satsing på havvind. Det planlegges for 400 gigawatt bare i Nordsjøen.

Det kan bety 27.000 vindturbiner.

På kontorpulter i Mandal er Sodevika industrihavn tegnet med plass til elleve stasjoner for flytende vindturbin-pongtonger.

Mandalsbaserte Windport sier det er potensial for kaifront «with depths down to 50 metres».

– Helt galimatias

– Å rasere dette området uten klare kontrakter for arbeidsplasser, uten et klart formål, er helt galimatias, sier talsperson Jan Terje Nielsen i «La Sodevika leve».

– Vi kan sitte igjen med støy- og støvplager gjennom en årrekke og til slutt en steinørken.

Interessegruppa har fått opp et glødende debattforum.

De tror ikke på vindkraftplanene eller vyer om jobber i tusentall

– De rekker ikke noe vindmølle-satsing. De klarer ikke sprenge dette ned på seks år, det kan ta 15-20 år, sier Nielsen.

Han mener det grønne skiftet kan ønskes velkommen uten ny offshore-havn.

– Vi er ikke imot vindkraft, men vi trenger ikke ofre Sodevika når det finnes andre aktuelle områder både i Ryfylke, i Lyngdal eller i Søgne. Vi kan heller satse videre med etablerte industriaktører.

– Vekst gir «innenforskap»

Lenge før et eneste dynamittsmell har Sodevika skapt bråk.

«Hvor bor Even?» stod det på Facebook-siden til «La Sodevika leve».

Og dermed ble mange opptatt av Ap-ordfører Even Tronstad Sagebakkens privatadresse, og politikernes motiver for å bygge ut.

– Da måtte jeg si ifra. Å dele adressen til politikere, og bruke det som argument i sin sak, svekker debatten. Det fører ikke noe bra med seg, sier Sagebakken.

Det eneste som bryter stillheten utenfor rådhuset i Mandal er fuglekvitter.

Lite vitner om at et politisk sjøslag er få uker unna.

– Med vekst og arbeidsplasser i vår kommune øker vi innenforskap og reduserer utenforskap, sier ordføreren.

Sagebakken mener Lindesnes og Agder har en historisk mulighet.

Han trekker frem den enorme satsingen i Nordsjøbassenget, mangel på havner i Europa og effektene av opptil 1200 nye arbeidsplasser.

– Men, det er vel mulig å la andre kystkommuner bygge havnene?

– Nei. Skal Norge få dette til, trengs tre til seks lokasjoner som kun driver med havvind. Agder ligger best til. Aktørene må vite hvilke arealer de har tilgjengelig til snarlig utbygging og på lengre sikt, sier han.

Prosjektleder Knut Yngve Fidjestøl i entreprenørselskapet Bertelsen & Garpestad sier det er gjort mange tiltak for å begrense støy og støv.

– Jeg tror plagene vil oppleves mindre enn det mange frykter, sier han.

– Dere rekker ikke vindmølle-toget. Anleggsarbeid vil ta 15-20 år, sies det?

– Det er ikke riktig. Vi er seint ute allerede, men vi har kapasitet til å gjøre dette på seks år.

Medvind for ja-siden

Ingen av partene kan ta seieren på forskudd, men mye tyder på at ja-siden har skaffet seg et forsprang.

I slutten av april oppga 23 av 39 medlemmer i kommunestyret at de gir tommel opp for planene.

Ni er imot og sju har ikke bestemt seg, ifølge en undersøkelse gjort av Fædrelandsvennen.

I fjor høst svarte 500 innbyggere i en undersøkelse for Lindesnes avis. Nærmere halvparten ville da beholde Sodevika som i dag.

Usikkerheten dukker også opp i Mandals gater.

– Jeg er for det grønne skiftet. Og mye er i endring. Samtidig vil jeg bevare naturen. Jeg er glad i nærområdene, så dette er vanskelig, sier Marianne Brattelid, og legger til:

– Men vi trenger jo også industrien.

17 år gamle David Alexander Fossdahl har vært med på politisk rollespill om Sodevika på skolen.

– Noen skulle være for og noen imot. Det ble en god diskusjon. Jeg er egentlig litt for satsing på vindmøller, men det er også viktig å ta vare på natur og kulturområder.

Wenche Lunde synes planen virker både «skummel og drastisk», og mener mye natur vil gå tapt.

– Men, det er kanskje ikke til å unngå, sier hun.

Kamp til 15. juni

Det er stille vårmorgen i Homsvika.

Her lekte Martine Kjerulf Narum blant båthusene da hun vokste opp.

«La Sodevika leve»-talsperson Jan Terje Nielsen lover kamp frem til åpning av kommunestyremøtet 15. juni.

De har planer for ulike aktiviteter.

– Det eneste som er sikkert er at her nytter det ikke å gå med silkehanskene på. Her må man ta et standpunkt.