Jobbar mindre for å bli flyktningvenn

– Eg har valt å jobbe litt redusert slik at eg får tid til å gjere alle tinga eg har lyst til å gjere, og som eg tykkjer er meiningsfulle, seier Hilde Kristin Dahlstrøm til NRK.

Ho er flyktningvennen den eritreiske kvinna Liya i Grimstad. Kommunen satsar på å engasjere flest mogleg flyktningvenner for å få til ei vellukka integrering.

– Vennskapet med Liya er kjempeviktig. Det er ein konkret måte eg kan vere med på å gjere ein skilnad for ho og familien, seier Dahlstrøm.

• Les: Hvor mange flyktninger ønsker din kommune å ta imot?

Enormt behov

Liya kom til Norge for eit drygt år sidan. Ho har lært seg litt norsk, men det er mykje som framleis skal lærast før ho kan stå på eigne bein i hein heilt ny kultur.

– Språket er vanskeleg i Norge. I tillegg er det ein annleis kultur, seier ho.

– Det er eit enormt behov og stort ynskje om å komme i kontakt med oss nordmenn. Bli kjende, få vener og lære korleis vi gjer ting her i Norge, seier Dahlstrøm.

Grimstad kommune meiner at dei lukkast med integrering. Der ligg flyktningarbeidet under kultur og oppvekstkontoret.

• Les: Åpner hjemmet sitt for flyktningar

Avhengig av frivillige

– Det ligg mykje kulturarbeid. Oppvekst er undervisning. Vi har eit desentralisert arbeid som strekk seg over mange kontaktar. Særleg Nav og helse, seier flyktningkoordinator Tora Selås Skippervold.

Ho understrekar at frivillige som stiller opp som flyktningvenn er heilt avgjerande for å lukkast med integreringa.

– Utan frivillige stoppar Norge brukar vi å seie. Også her. Vi tek med oss det som ein kvalitet, seier Skippervold.