Hopp til innhold

Første jul i Norge: – Savner pappa i Ukraina

Familien trodde flukten fra krigsherjede Ukraina ble kortvarig. 10 måneder senere skal de feire jul i Norge, og nå ser de for seg en framtid her.

Pynter juletre. Flyktninger fra Ukraina i Grimstad.

Savnet etter hjemlandet er stort, men de prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Iryna og Valentine pynter treet sammen med tante Inna.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

– Det er trist å ikke kunne feire jul hjemme i Ukraina, sier Iryna Fedorocych.

Da krigen brøt ut flyktet hun og sønnen Valentine (10) i all hast fra hjembyen Lviv. Igjen ble ektemannen som måtte forsvare landet. Ingen menn mellom 18 og 60 år fikk forlate Ukraina.

Valentine savner pappa, sier moren.

Gutt (10 ) fra Ukraina.

Valentine (10) savner pappa. Målet er at faren kan komme til Norge når krigen i hjemlandet er over.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

I Norge ble mor og sønn tatt imot av Per-Helge Kalvehagen på familiegården i Grimstad. Her har Iryna i flere år jobbet som sesongarbeider. Nå kom hun som flyktning.

– Vi har heldigvis gode venner i Norge, sier hun.

Iren ser på bryllupsbildet av seg og ektemannen.

Iryna med bryllupsbildet av seg og ektemannen. Han måtte bli igjen i hjemlandet.

Foto: Tom-Richard Hanssen Olsen / NRK

Ti måneder etter at krigen brøt ut, er det ingen utsikter til å kunne vende tilbake til hjemlandet.

35.600 ukrainere har søkt beskyttelse i Norge. Av disse er nesten 11.300 barn.

Ved Nasjonalt ankomstsenter på Råde skal omkring 100 barn feire jul.

Bilde fra innsiden på Nasjonal mottakssenter i Råde.

Ansatte ved Nasjonalt ankomstsenter på Råde forsøker å gjøre jula så normal som mulig for de 100 barna som bor der.

Foto: Nora Lie / UDI

Gjøre jula så normal som mulig

For mange ukrainske flyktninger er dette den første jula i Norge. Noen juletradisjoner er like, men mye er også ulikt. De fleste flyktninger er kvinner og barn.

Mødrene forsøker å gjøre jula så normal som mulig med nisser, gaver og juletrær. Slik som de er vant til fra hjemlandet, sier Olena Olena Vorontsova.

Hun er leder for Ukrainsk Organisasjon i Agder og har bodd i Norge i sju år.

Nøden er stor i hjemlandet. Mange sitter i en kjeller uten vann og strøm. Flere har ektemenn som kjemper i krigen.

Vi skal feire uansett. Det er viktig for barna våre. De må ikke bare være redde og tenke på krig. Vi vil gi barna fremtiden. Vi skal feire uansett, men jeg vet ikke helt hvordan, sier Vorontsova.

Flyktninger feirer jul i Norge. Grimstad

Iryna og Valentine Fedorocych (til venstre) flyktet til Norge sammen med svigerinnen Inna Hromiak. Nå feirer de sin første jul i Norge.

Foto: Siv Kristin Sællmann / NRK

90 prosent ble værende i Norge

Erfaringen viser at flyktninger fortsetter livet sitt i Norge når kriger er over. Under Balkan-krigen på 90-tallet kom omkring 14.000 bosniere til Norge.

90 prosent ble værende, viser tall fra SSB.

Per-Helge Kalvehagen jobber som flyktningkonsulent i Grimstad. Han sier situasjonen har endret seg. Mange innstiller seg på en langvarig krig.

– De så for seg å skulle være her til krigen hadde roet seg. Nå innser de at de må være mye lenger. Og jo lenger de bor her, går på skole og etablerer seg, jo mer naturlig er det å fortsette livet i Norge, sier han.

Flere av sesongarbeiderne fra Ukraina som plukker jordbær i Reddal i Grimstad.

Iryna har jobbet som jordbærplukker i Norge flere år. Her er hun sammen med sesongarbeidere i Grimstad.

Foto: Privat

Valentine (10) har begynt å slå rot i Grimstad med nye venner.

– Jeg ønsker å bli her, sier Valentine til NRK.

Mor Iryna er litt mer nølende, men også hun ser for seg en framtid i Norge. Målet er å få ektemannen hit når krigen er over.

– Det er vanskelig tider. Vi har kontakt med familie og venner hver dag. Håpet er at krigen tar slutt. Jordbærplukker tilbake som flyktning: – Jeg håper alt blir bra til slutt

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,7 kr 25 min.
  • Dusje 6,5 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %