Jordbærplukker tilbake som flyktning: – Jeg håper alt blir bra til slutt

– Situasjonen er forferdelig og veldig vanskelig for oss, sier Iren Fedorovych.

Tidligere denne uka kom hun og sønnen til Reddal i Grimstad. Da hadde de flyktet fra hjembyen Lviv, vest i Ukraina.

Kontrastene mellom den solfylte sørlandsbygda og det krigsherjede hjemlandet er store.

– Jeg håper alt blir bra til slutt. Mine gode venner inviterte oss og hjalp meg og mitt barn. De reddet oss, sier 30-åringen takknemlig.

Mannen måtte bli igjen

Hun har vært i Reddal tidligere, men da som jordbærplukker. Nå er bakteppet et annet.

Tilbake i hjemlandet er mannen for å kjempe mot de russiske styrkene.

FN anslår at rundt en million mennesker er på flukt fra krigen i Ukraina. De fleste kvinner og barn.

Ingen menn mellom 18 og 60 år har fått lov til å forlate Ukraina.

– Han skal kjempe for hjembyen min. Jeg er redd for at noe skal skje med familien min i Ukraina, sier Iren.

NRK snakker med mannen via hennes telefon.

Han forteller at det for øyeblikket er rolig i hjembyen, men at de minste tre ganger om dagen må gå ned i bomberommet.

– Det er hardt psykisk og ikke vite hvordan morgendagen vil bli. Det er bra at familien min er i trygghet i Norge og ikke er her, sier han til NRK.

Koste seg i åkeren

Også faren og brødrene til Iren kjemper som frivillige soldater.

Iren og sønnen bor på familiegården hjemme hos Per-Helge Kalvehagen. Familien hans har i flere år drevet som jordbær - og bringebærbønder.

– Vi kunne ikke gjøre noe annet enn å prøve å hjelpe dem. Å tilby de en mulighet til å komme hit, sier Kalvehagen.

Også en venninne av Iren med to barn og moren hennes bor på familiegården.

– Tidligere plukka vi jordbær i åkeren og koste oss. Nå er det litt mer alvor, men samtidig får vi normalisert en utrolig vanskelig situasjon, sier Kalvehagen.

Han tror det er en stor fordel at flyktningene har vært på gården tidligere.

– De er kjent her og de er trygge her. De kjenner oss.

Nå er planen at Valentin skal begynne på skolen så fort som mulig.

10-åringen leser en tekst han har skrevet og som er oversatt til engelsk av en voksen. Der står det blant annet:

«Jeg elsker hjemlandet mitt Ukraina, men dessverre måtte jeg forlate det».

Tror flere kommer

Mange kommuner har hentet sommerhjelpen sin fra Ukraina.

Grimstad kommune er forberedt på at flere kan komme tilbake som flyktninger.

– Mange forteller oss at de har hatt ukrainske sesongarbeidere tidligere og derfor er vi forberedt på å få flere tilbake hit nå, sier Hilde Weidemann som leder flyktningtjenesten i kommunen.

Rundt 300 ukrainere skal ha kommet til Norge hittil.

Statsforvalter i Agder Gina Lund sier de første som kommer ofte er personer som har vært her tidligere.

– De har gjerne familie her eller er tidligere arbeidstakere slik som flyktningene i Reddal, sier Lund.

Hun opplyser at de nå er i kontakt med alle kommuner i Agder og videreformidler informasjon om situasjonen til sentrale myndigheter.

Hvor mange ukrainere som har kommet til Agder finnes det ingen oversikt over ennå.

Ulike regelverk privat og på mottak

Utlendingsdirektoratet (UDI) skriver i en e-post til NRK at slik regelverket er i dag så har asylsøkere som bor i mottak noen rettigheter/fordeler som de som bor privat ikke har.

Dette inkluderer økonomiske ytelser til livsopphold, utgifter til helse utover egenandel, eller barnehageplass.

«Asylsøkere som bor privat hos familiemedlemmer og har behov for hjelp kan søke om alternativ mottaksplass og da er det kommunen som vil følge opp asylsøkere i forbindelse med grunnleggende behov, økonomisk støtte informasjon og veiledning», skriver presserådgiver Vibeke Schjem.

I tillegg kan personer som bor privat for vedtak om beskyttelse henvende seg til IMDi innen 6 måneder og bli bosatt med offentlig hjelp.

Lokalsamfunnet stiller opp

Tilbake i Reddal i Grimstad løper barna rundt omkring på familiegården.

Lokalsamfunnet har bidratt både med klær og leker til de seks flyktningene.

– Vi merker at folk har et behov for å hjelpe. Det er helt fantastisk, forteller Kalvehagen som nå huser flyktningene på ubestemt tid.

Mamma Iren forteller at hun prøver å slappe av selv om hun er redd.

– Det er en bra by og et bra land. Barna mine liker å være her, sier hun.