Høye kostnader for å ha en hest og et mettet marked, har gjort det vanskeligere for hesteeiere å selge eller omplassere hester man ikke lenger kan ha. Dermed sendes stadig flere hester til slakteren.
Slakter Jens Øystein Eide sier han aldri har tatt imot så mange hester til slakt som i fjor (Arkivfoto).
Foto: Sander Heggheim / NRKSlakter Jens Øystein Eide i Lillesand tar kun imot friske hester. Han sier pågangen er stor, spesielt om høsten og vinteren.
– Det er ingen tvil om at det har vært en sterk økning på leveransene av hest. Slik er det gjennom hele høst- og vintersesongen, og så dabber det av igjen når det nærmer seg vår.
– Da kan hesteeierne senke skuldrene igjen og vite at hesten ikke koster så mye der den går på beitet, og så får de en ny sesong, sier Eide.
– Dårlig planlegging
Slakteren forteller at de i fjor fikk inn om lag 150 hester, og at man skal langt tilbake i tid for å finne tilsvarende høye tall.
Det får Linn Krogstad i Dyrebeskyttelsen Norge til å reagere.
– Jeg synes det er veldig, veldig trasig. At flere velger å avlive hestene sin fordi de ikke har tid eller økonomi til å ha dem videre, det tyder på dårlig planlegging, sier Krogstad.
Bedre enn vanskjøtting
Kristen Bjormyr er veterinær i Arendal. Han mener det er bedre at hesten blir sendt til slakt enn at den blir vanskjøttet, som i mange tilfeller blir utfallet.
Dyrlege Kristen Bjormyr mener det er bedre at folk sender hesten til slakt, enn at hesten blir vanskjøttet.
Foto: Espen Bierud / NRK– Jeg har en viss forståelse for det. Det er ganske kostbart å ha hest. Du må ville det og ha råd til det.
– Har man hest for lenge og ikke har råd til det, så kan det bli ganske stygge dyrevernssaker ut av det. Jeg ser faktisk en fordel i det at folk ser sin begrensning og avvikler dyreholdet før det går dem over hodet, sier Bjormyr.
Mange tusen kroner
En stallplass koster som regel flere tusen kroner i måneden. I tillegg kommer utgifter til fôr, veterinær og hovslager.
Mange hesteeiere prøver i første omgang å selge eller omplassere hesten. Men ifølge Krogstad i Dyrebeskyttelsen Norge, er markedet her til lands i ferd med å mettes for enkelte typer hester.
Linn Krogstad i Dyrebeskyttelsen Norge mener folk må tenke seg godt om før de skaffer seg hest.
Foto: Dyrebeskyttelsen Norge– Folk må være flinkere til å vurdere situasjonen sin, og heller avstå fra å være hesteeier hvis det er slik at man ikke har mulighet til det.
– De som velger å få føll på hesten sin må også ta sin del av ansvaret, når man ser at markedet er mettet og at friske dyr sendes til slakt. Da må man vurdere om det er etisk riktig å få føll på hesten sin.
Ifølge slakter Jens Øystein Eide spises det lite hestekjøtt i Norge. Noen restauranter tilbyr hestebiff og i tillegg brukes kjøttet i enkelte mørke spekepølser.
– Hest må jo slaktes, men skal ikke spises. De hestene vi slakter sender vi til Oslo-området der avsetninga på hestekjøtt er betydelig større enn her, sier Eide.
