Færre ørret på Sørlandet: – Bekymringsfullt

– Vi har fortsatt godt med sjøørret, men jevnt over har det de siste årene gått litt ned. Det er bekymringsfullt.

Det sier Erik Berglihn som er leder for prosjektet Sjøørret Sørlandet.

Det var Nationen som først skrev om den ferske studien, som viser en synkende ørretbestand i vassdrag sør i Skandinavia.

– Jeg synes det er fint at vi får fokus på denne typer rapporter. De viser at det er fornuftig å gjøre noe med det, sier Berglihn.

Forskermiljøer fra blant annet Norsk institutt for vannforsking (Niva), Norsk institutt for naturforskning (Nina) og Sveriges landbruksuniversitet (Slu), står bak studien.

Den samme forskningen viser samtidig en ørretvekst i nordlige deler av Skandinavia.

Skal være et rot

For at faunaen i et vassdrag skal kunne overleve, er det en del faktorer det er viktig å beholde.

Berglihn forteller at Sørlandet byr på mange flotte områder, hvor folk er gode på å holde naturen ved like.

Men så er det også mange områder som blir ødelagte.

– Vi må slutte å «pynte» på elvestrekkene våre.

Når menneskene kapper bort veksten rundt bekker og elver, blir vannet varmere og fugler som er glad i å fiske får det lettere.

Det er også veldig mange som synes det er flott å gå langs elva, og bygger ut veier og stier for å komme tett på, forteller Berglihn.

– Det er en flott måte å ta livet av alt som er i elva. Elva skal se ut som et ordentlig rotete barnerom, konstaterer han.

Det er en viktig grunn til å jobbe med å bevare ørretbestanden i norske vassdrag:

– Poenget er at ørreten er en del av et større biologisk mangfold. Tar du livet av den ene, tar du fort livet av andre også.

Et viktig tiltak

Prosjektet Sjøørret Sørlandet har de siste årene satset på tiltak som kan gi økt tilfang og størrelse på ørretfiske, samtidig som de vil bevare det biologiske mangfoldet.

– Vi jobber sammen med kommuner, jegerfiskeforeninger og private grunneiere for å sørge for at bekker og elver og områdene rundt har en viss stand, forteller Berglihn.

Prosjektet strekker seg fra Tvedestrand til Lillesand, og de håper at flere kommuner vest i Agder vil henge seg på etter hvert.

Som en del av prosjektet, samarbeider de med flere skoler i landsdelen. Der gir de elevene praktisk læring om hvordan ta vare på bekker og elver i sitt nærmiljø.

– Vi har med oss flere hunder skoleelever ut i løpet av året.

De gir dem praktisk naturundervisning og lærer dem hvordan ta pH-verdier i vannet, observere og rydde bort søppel rundt bekker og elver i nærheten av sine skoler.

– Vi tror det er en god ting. Barn får varige gode minner, som igjen lærer dem hvordan man med enkle grep kan ta vare på våre omgivelser, forteller Berglihn.