Egen bolig ble starten på et rusfritt liv

Først da Suzan Hansen (36) fikk et skikkelig hus å bo i greide hun å komme seg ut av 16 år med rusmisbruk og kriminalitet.

Suzan Hansen med hunden Tio hjemme i stua.

Suzan Hansen ble rusfri for fem år siden. Nå bor hun i eget hus i Lindesnes kommune sammen med samboer og hunden Tio som betyr alt for henne.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

– Jeg følte jeg hadde vunnet i Lotto da jeg kom fra en belastet leilighet til et hus i et vanlig nabolag, sier Suzan Hansen.

Hun bor i Lindesnes kommune og har slitt med rusmisbruk helt siden hun var 15 år. For fem år siden kom hun seg endelig ut av det.

Ifølge henne selv, mye takket være et skikkelig botilbud.

Fram til da hadde hun bodd åtte-ni år i de såkalte «rusbrakkene» i tidligere Mandal kommune.

– Å prøve å bli rusfri i det miljøet gikk ikke. Etter hver soning og behandling var det rett tilbake dit. Du fikk liksom aldri sjansen, sier hun.

For noen uker siden fortalte NRK om ROP-boligen i Vennesla som skaper mange utfordringer i nabolaget. Her bor 12 personer med rusproblemer og psykiske lidelser.

Etableringen av boligen skjedde etter massiv motstand fra både naboer, eksperter og opposisjonspolitikere.

– Å lage «gettoliknende steder» for mennesker med rusproblemer er ikke så smart, uttalte Lars Lien som leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse i saken.

Kjøper vanlige boliger

I Lindesnes kommune på Agder har de valgt en helt annen strategi. De bosetter denne brukergruppa mer spredt.

Siden 2014 har de brukt Housing First-modellen for å tilby boliger til bostedsløse.

25 norske kommuner, deriblant byene Bergen, Stavanger og Trondheim gjør det samme.

I stedet for å bygge sentraliserte boliger har Lindesnes kommune kjøpt opp vanlige boliger, hittil cirka 20.

Det har Suzan Hansen erfart at er lurt. Hun vet at sjansen for å bli rusfri når du bor tett på andre rusmisbrukere er liten.

– For den ene drar med seg den andre. Det er en ball som ruller og bare blir større og større. Også med tanke på naboene. Jeg skjønner at de blir veldig redde, sier 36-åringen.

Jan Schulze og Suzan Hansen med hunden Tio kjøpte seg hus på Øyslebø i sommer.

Suzan Hansen kjøpte seg eget hus på Øyslebø i Lindesnes kommune med samboeren Jan Schulze i sommer. Fram til da hadde de bodd i en kommunal bolig.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Ut og inn av fengsel

Hennes egne rusproblemer startet da hun flyttet med familien til Mandal som 15-åring. Hun hadde ingen venner og ville bare passe inn.

Tenåringsjenta ble kjent med feil folk, og fikk en eldre kjæreste som introduserte henne for rusmidler.

– Jeg hadde følt meg utilpass hele livet. Rusmidlene gjorde at jeg følte et velvære i egen kropp som jeg aldri har følt før, forteller Suzan.

Rusmisbruket førte henne etterhvert ut i vinningskriminalitet. Hun har vært ut og inn av fengsel minst ti ganger.

Hvordan var livet ditt for ti år siden?

– Dagene var mørke og kaotiske. De handlet om å holde seg inne på dagen og ute på natta. Jeg følte ikke at jeg var et verdig menneske.

Ble venn med naboen

For Suzan tok rusproblemene først slutt da hun og samboeren for fire år siden fikk lov til å flytte inn i en av boligene som kommunen hadde kjøpt.

Et hus som «ikke var belastet og hvor det ikke hadde bodd rusavhengige» som Suzan selv beskriver det.

– Å få føle seg som en av alle andre er en ubeskrivelig følelse. Bolig har veldig mye og si. Det handler om verdighet og hvordan man ser på seg selv, sier Suzan.

Hun tviler på at hun hadde vært rusfri i dag hvis hun ikke hadde fått flytte inn i dette huset.

– Det var mye lettere og holde seg rusfri. Vi fikk også noen helt fantastiske naboer, sier hun.

Suzan forteller at naboene i utgangspunktet var skeptiske da hun og samboeren flyttet inn.

– Den dagen jeg fikk nøklene til huset møtte jeg den ene naboen. Jeg så på hele henne at hun ble skeptisk til at jeg skulle bo der, men jeg valgte å være åpen. Vi ble raskt gode venner, sier hun.

Visdomsord på veggen hjemme hos Suzan Hansen.

Denne henger på veggen hjemme hos Suzan som en påminnelse om hva som er viktig.

Foto: HEIDI DITLEFSEN / NRK

Slet med å bosette

Kristen Berge leder boligkontoret i Lindesnes kommune. Han har de siste årene hatt utallige samtaler med bostedsløse som sliter med rus.

Alle uttrykker det samme ønsket ifølge Berge: De vil ikke bo i et rusmiljø.

– Jeg får høre dette gang på gang. De tanker at de vil få en bedre hverdag når de kommer for seg selv, sier Berge.

Før daværende Mandal kommune ble med i Housing First prosjektet i 2014 slet de med å bosette mennesker med rus og/eller psykiske problemer.

Ventelistene var lange. Hærverket på boligene og brakkene de hadde var stort. Det hadde også vært flere branner i dem.

Siden oppstarten har de bosatt cirka 50 personer. Kravene de stiller er at husleie og strøm skal betales. I tillegg må de ta imot ukentlig oppfølging av Housing First-teamet og holde fred med naboene.

Det er heller ikke noe krav om at du må være rusfri for å få bolig.

Kristen Berge, leder av boligkontoret i Lindesnes kommune.

Kristen Berge leder boligkontoret i Lindesnes kommune. Han forteller at de bruker god tid på å finne en bolig som er egnet til den enkelte.

Foto: HEIDI DITLEFSEN / NRK

Mye mindre bråk

Erfaringene er gode. I cirka 80 prosent av tilfellene blir personene boende i boligen.

Ifølge Berge og Rune Myrmell, enhetsleder for helsetjenester i kommunen, gir også politiet tilbakemeldinger om at det er mindre bråk.

Hærverket på boligene er kraftig redusert.

– Vi opplever også at det er mindre rus. Å skape en stabil bosituasjon gjør at andre utfordringer i livet blir mindre, sier Berge.

Ventelistene på å få bolig er også nesten borte. Nå er det kun noen få personer på den lista til enhver tid.

Myrmell føler likevel for å nyansere bildet.

– Det er ikke et glansbilde i Lindesnes heller. Vi greier ikke å lykkes med alle. Da må vi prøve å finne andre løsninger, sier han.

Lars Lien som leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse, mener Housing First er et kjempeflott tiltak.

Han viser til internasjonal forskning som har slått fast at modellen gir brukerne bedre livskvalitet.

– Jeg håper mange flere norske kommuner vil benytte modellen. Det koster ikke nødvendigvis så mye mer, men gir klare forventninger og planer for hva som skal gjøres og hvordan det skal jobbes, sier Lien.

Kristen Berge (t.v.), Rune Myrmell og Torhild Hauge i Lindesnes kommune.

Kristen Berge, Rune Myrmell og Torhild Hauge i Lindesnes kommune. Her er de fotografert på Orelunden hvor Housing First (HF) og boteamet holder til. Hauge er avdelingsleder for boteamet og HF.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Vil bruke egen erfaring

Suzan Hansen har ikke selv vært en del av Housing First, men roser tankegangen metoden bygger på.

– Jeg synes det er veldig bra at folk får muligheten til å få en ordentlig bolig.

I sommer kjøpte hun og samboeren seg hus med hjelp av startlån fra kommunen og husbanken. Da hadde de bodd i kommunal bolig i nesten fire år.

Nå utdanner Suzan seg til helsefagarbeider. Målet på sikt er å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre. Enten ved å jobbe på en rusinstitusjon eller med mennesker som har fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser.

– Den dagen jeg får et fagbrev i hånda skal jeg jammen greie å klappe meg selv på skulderen. For det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Da skal jeg gå så langt som og si at jeg er stolt av meg selv, sier hun og ler.

Jan Schulze og Suzan Hansen.

Suzan sammen med samboeren Jan på Sjøsanden i Mandal hvor hun tilbrakte mange morgener da hun slet med rusmisbruk. – Jeg pleide å gå ut tidlig om morgenen når det ikke var noen andre her, sier hun.

Foto: Heidi DItlefsen / NRK

Hei!

Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Eller har du et tips? Send meg gjerne en e-post!

Tidligere har jeg skrevet om en bolig for personer med rus og psykiske problemer som skaper utrygghet i et nabolag i Vennesla. Jeg har også skrevet saker om ensomhet, om å kjenne på utenforskap i barndommen og om det å miste noen som står deg nær.