Fikk «rusbolig» i byggefeltet – har begynt å kjøre barna 300 meter til vennene

– Datteren min på ni år er redd for å være alene hjemme og tør ikke lenger gå alene i mørket, forteller Håvard Karlsen.

Han er far til to barn og bor i et boligområde i Vennesla i Agder. Fram til for ti måneder siden opplevdes nabolaget som trygt og fredelig.

Nå kjenner mange på utrygghet.

Årsaken er at en bolig for mennesker med rus og psykiske utfordringer, en såkalt ROP-bolig, ble etablert tett på bebyggelsen i februar.

Boligen har tolv plasser.

Tre av dem som bor der er dømt til tvungent psykisk helsevern, etter det NRK erfarer.

Vennesla kommune ønsker ikke å oppgi det eksakte antallet, men kommunalsjefen for helse og omsorg bekrefter at det dreier seg om flere.

Nå opplever naboene at spesielt disse personene skaper utfordringer i nærmiljøet.

De sniker seg rundt i hagene på nattetid, leter i uthus og boder etter ting av verdi og banker på vinduer og dører.

Noen av beboerne skriker også til barna på veien.

– Det er trist å se at datteren min er redd for å gå ut fordi hun ikke vet hva som møter henne. Hun frykter å møte folk som er rusa og uberegnelige, sier Karlsen.

Han får støtte av Frank Dale som også bor i området og har en datter på 12 år.

Hun kjøres nå til venninner som bor 300 meter unna. Også på dagtid.

– Flere andre foreldre opplever det samme. Jeg synes det er trist for vi vil at barna våre skal føle seg trygge, sier Dale.

De to fedrene mener andre kommuner må lære av det som har skjedd i Vennesla.

– Det er ikke alle som bor i slike boliger som kan bo tett oppi et nabolag. De som ikke kan det bør flyttes, sier de.

Barnet gråt i telefonen

En mamma NRK har snakket med forteller at barnet hennes ble livredd en morgen foreldrene var på jobb og noen lusket ute i hagen i en halvtime.

– Ungen var livredd og gråt på telefonen til meg. Nå vil h*n ikke gå alene til skolen lenger.

Småbarnsmoren føler seg ikke lenger trygg i sitt eget hjem. På kveldstid er alltid gardinene trukket for.

Hun forteller at en venninne som bor i nærheten, nylig våknet av folk utenfor klokka fire om natta. Dagen etter var dørmatta og blomstene utenfor endevendt.

Det så ut som om noen hadde lett etter nøkler.

Avhør og ransakelser

Cirka 300 meter unna ROP-boligen ligger en barnehage med 110 barn. Her har det blitt funnet brukerutstyr utenfor inngangspartiet.

Nå blir det satt opp overvåkningskamera.

Frode Forslund, lensmann i Vennesla, bekrefter at de har fått flere henvendelser fra naboer i området.

– De føler de blir skremt og plaget av enkelte av beboerne. Det dreier seg også om forsøk på tyverier fra for eksempel garasjer og boder, sier Forslund.

Han bekrefter at de i perioder bruker en del ressurser på denne gruppa av beboere.

Både i form av avhør, pågripelser, ransaking og åstedsundersøkelser.

Er frie mennesker

Elin Øvland er formann i velforeningen. Rundt 350 husstander sokner til området.

Hun opplever at kommunen deler fortvilelsen deres, men ser ingen umiddelbar løsning.

– Både de som jobber i boligen og i kommunen er lydhøre, men vi føler oss litt sjakk matt. De som bor her er frie mennesker og kan bevege seg fritt rundt, sier hun.

Øvland har langt ned utallige timer i saken de fire siste årene.

Etableringen av boligen skjedde etter massiv motstand fra både naboer, eksperter og opposisjonspolitikere.

For tre år siden, rett før byggevedtaket ble gjort, arrangerte velforeningen et informasjonsmøte hvor de inviterte alle politikerne.

Småbarnspappa Håvard Karlsen forteller at kun én politiker fra posisjonen, en Ap-politiker, møtte.

Det kom ingen øvrige representanter fra verken Ap, KrF eller Venstre som senere sørget for flertall.

– De som ikke kom valgte å lukke øyne og ører. Jeg mener de boikottet møtet. Det må de stå for i dag, sier han.

På møtet hadde de invitert en person med mye kunnskap om saksfeltet. Vedkommende har blant annet sittet i ekspertrådet for Nasjonal kompetansetjeneste ROP og utarbeidet nasjonale retningslinjer for ROP i Norge.

Han kom med flere råd og anbefalinger.

– Han rådet kommunen til å bygge/leie/kjøpe boliger, men velge mindre enheter spredt rundt i kommunen, opplyser Karlsen.

«Gettoer» bør unngås

Småbarnspappa Karlsen var en av mange som engasjerte seg i saken. Først som han sier av «egoistiske» grunner med tanke på ungene.

Deretter fikk han mer kunnskap og fant ut at boformen ikke gagner pasientgruppa heller.

De bør heller bo spredt.

Lars Lien leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse. Han mener det viktigste for denne pasientgruppen er å tilby differensierte boligtyper.

– Ut fra erfaring vet man at å lage gettoliknende steder ikke er smart. Disse er ofte preget av mange mennesker som er i aktiv rusing, sier Lien.

Han skjønner godt at det føles utrygt for barnefamilier å bo i nærheten av en ROP-bolig.

– Der det er aktiv rusing og stor sjanse for utagering, bør man ha boliger som ikke ligger midt i et boligområde. Det handler om å finne en balanse mellom folks trygghet og god integrering av pasientene, sier han.

En endring i straffeloven høsten 2016 åpnet for å kunne dømme personer til tvungent psykisk helsevern dersom de har begått «gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art».

Disse personene er for syke for fengsel, men for friske for langvarige opphold på sykehus.

Dommen innebærer at sykehuset bestemmer hvor domfelte skal bo. Det kan være hjemme med oppfølging eller på institusjon.

I Agder er totalt fire dømt på denne paragrafen. Tre av disse bor altså i Vennesla etter det NRK erfarer.

Totalt i Norge er per nå 22 personer ilagt en slik dom.

Ordfører: – Folk må få sove i fred

Ordfører i Vennesla Nils Olav Larsen (KrF) innrømmer at situasjonen er utfordrende.

– Det er ikke sånn vi vil ha det i boområdene våre. Vi vil at barna skal kunne leke fritt om dagen og at folk skal sove i fred om natta, sier Larsen.

KrF, Ap og Venstre stemte for å etablere boligen i Vennesla i 2017. Vedtaket ble gjort med 15 mot 12 stemmer.

Ordføreren stemte selv for.

– Jeg har tro på konseptet fortsatt, men det er opplagt at noen av dem som bor i boligen trenger mer hjelp enn det kommunen og lovverket kan gi i dag. Da er det vår oppgave å legge til rette for at det igjen blir et trygt bofellesskap, sier han.

Larsen opplyser at kommunens ledelse er invitert til Oslo hvor de skal legge fram saken for helseminister Bent Høie og justisminister Monica Mæland.

– Vi må ha et system som gjør at personer på slike dommer kan føle seg trygge og ivaretatt samtidig som de ikke er til fare for andre. Kall det gjerne en form for institusjon selv om jeg ikke liker å bruke det ordet, sier Larsen.

For syke til å fungere i kommunen

Ragnhild Bendiksen er kommunalsjef for helse og oppvekst i Vennesla.

Hun innrømmer at enkelte beboere er for syke til å fungere godt i kommunen.

– Selv om vi samarbeider godt med både politiet og sykehuset, har vi ikke lyktes godt nok med dem som er dømt til tidsbestemt psykisk helsevern. Så lenge de bor i kommunen og ikke på institusjon, oppleves det ikke trygt for innbyggerne, sier Bendiksen.

Hun opplyser at kommunen nylig hadde et møte med statsadvokaten for å informere om erfaringene de har gjort i Vennesla.

– Vi håper at loven, eller tolkningen av den, kan bli strengere. Vi har en nasjonal politikk på at alle skal bo i egen kommune i eget privat hjem, men noen er for syke til det.