Hopp til innhold

– Leksenes plass i skolen bør revurderes

Grimstad kommune i samarbeid med forskere fra Universitetet i Agder skal finne ut om det finnes bedre alternativ til dagens leksepraksis. – Vi har ambisjoner, sier skolesjefen.

18230437

Illustrasjonsbilde.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Målet med prosjektet er å finne ut hva slags øvingsarbeid og lekser som gir elevene best læring, motivasjon og trivsel. Per Einar Garmannslund førstelektor ved Universitetet i Agder mener det er forsket altfor lite på lekser i Norge.

– Det er vanskelig å si hvorfor. Noen tradisjoner er så fastgrodde at det er vanskelig å gjøre noe med det. Faktum er at i dag er hverdagen annerledes for barn og unge enn den var for bare noen årtier siden. Det er kanskje på tide å vurdere leksenes plass i skolen.

Søker om pengestøtte

Per E. Garmannslund

Per Einar Garmannslund førstelektor ved UiA mener tradisjonen med lekser er fastgrodd i Norge.

Foto: Privat

De to samarbeidspartnerne har søkt om 200.000 kroner fra Regionalt forskningsfond i støtte til forprosjektet, med grunnskolen som utgangspunkt. Grunnen til at de vil forske på akkurat dette er at en ikke vet hva elever egentlig får ut av å ta med seg skolen hjem.

– Vi vet litt for lite om lekser. Om hvordan lekser påvirker elevers læring, og ikke minst hvordan leksearbeid og selvstendig arbeid på fritiden virker inn i familienes hverdag, sier Garmannslund.

Forprosjektet skal begynne neste vår, mens hovedprosjektet er planlagt å starte høsten 2017.

– Dette er et forprosjekt, hvor vi ønsker å undersøke hva som kan være gode modeller og alternative måter på for eksempel grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Kronikk: Derfor bør barn gjøre lekser.

Elever i Norge har stort potensial

Niels Songe-Møller

Niels Songe Møller skolesjefen i Grimstad ser frem til forprosjektet om dagens leksepraksis.

Foto: Miriam Grov / NRK

Niels Songe Møller er skolesjef i Grimstad og ser frem til å se hvordan prosjektet utarter seg.

– Vi håper at vi kan få svar på hvordan både elever, foreldre og også ansatte lærer og opplever dagens praksis, først og fremst.

Å utføre prosjektet i praksis kan by på utfordringer, sier Songe Møller. Nådagens elever kommer ikke nødvendigvis fra såkalte tradisjonelle familier. Noen har kanskje to hjem, noen har foreldre med høy utdanning, mens andre ikke har det. Diversiteten er stor.

– Det som er vanskelig å få til er å se hvilken effekt det har i forhold til læringsutbytte for hver enkelt elev. Elevene har veldig ulik bakgrunn i forhold til læringsmiljøet når de ikke er på skolen, derfor ønsker vi å se på hvilke effekter det også har.

Skolesjefen håper prosjektet kan røske litt opp i dagens konservative skole.

– Vi har ambisjoner. Vi tror nemlig at elevene, ikke bare i Grimstad, men i hele Norge har et mye større læringspotensial enn det vi klarer å gi dem. Jeg mener at det er viktig å prøve å sprenge litt inn i det, og se om det fins alternativer som gir økt læringsutbytte, med tanke på all den energien og tiden vi bruker.

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %