Hopp til innhold
Kronikk

Derfor bør barn gjøre lekser

Det er forståelig at barn leter etter lettvinte løsninger, men det er en ansvarsfraskrivelse når foreldrene gjør det samme. Jeg hadde aldri nådd målene mine uten lekser.

Jente sitter på rommet og gjør lekser

Lekser er verdifullt og fremmer læring, men de må gis på riktig måte. Foreldre må engasjere seg i barnas faglige arbeid, men også de kan trenge hjelp for å få det til, mener kronikkforfatteren.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Jeg har savnet foreldrenes engasjement i skoledebatten som nå har vart en stund. Når de først velger å engasjere seg, er det trist at argumentasjonen fokuserer på lite fritid, fremfor forskning og fornuft. Jeg flyttet til Norge da jeg var 13 år, i teorien for sent til å lære seg et nytt språk og til å kunne gjøre det bra på skolen. Hadde ikke det vært blant annet for hjemmelekser jeg fikk da, hadde jeg aldri fått motivasjon til ta igjen det «tapte».

Leksene ga meg et ekstra rom av muligheter, og jeg tviler på om jeg hadde fått gode nok arbeidsrutiner til å klare sivilingeniørstudiet på NTNU uten dem. Ansvar for egen læring, selvdisiplin og gode arbeidsrutiner er noe jeg fikk med meg allerede på barneskolen – i utlandet. Jeg er født i Karachi og gikk på barneskolen der. Hjemmelekser er helt vanlig del av hverdagen i denne delen av verden.

Systemet fikser ikke alt

I dag hjelper jeg andre elever med å prestere bedre på skolen gjennom mitt eget sosialt entreprenørskap, Ungdomsakademiet. 82,3 prosent av våre elever går opp en eller to karakterer på skolen, og det gis hjemmelekser også i Ungdomsakademiet.

Barn har ikke vondt av å lære å møte den reelle verden, og at alt ikke er kos og stas. Mange ganger må vi gjøre ting vi ikke har lyst til og som kan virke meningsløst. Det er mange kontekster i livet der man må gjennomføre ting andre setter premissene for. Det går ofte på bekostning av noe annet man heller vil gjøre.

Litt lekser som repetisjon, sammen med foreldre, kan vanskelig tenkes å være skadelig for elever. Også Ludvigsen-utvalget har i sin utredning trukket frem at elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen.

Det er dessverre for enkelt å skylde på en dårlig lærer. Det mest skuffende er at noen foreldre velger å argumentere ut fra en slik forenkling. Spørsmålet er hva gjør en selv for å bli en god elev? Det kan se ut til at vi får en generasjon med norsk ungdom som passiviseres til å pålegge andre ansvaret for egne prestasjoner istedenfor å selv sette seg egne mål.

LES OGSÅ: Foreldre starter kampanje mot lekser

LES OGSÅ: Forsker: Lekser har en positiv effekt

Med fremtidens store utfordringer som globalisering, eldrebølgen, klimaforandringer og økende arbeidsledighet, har vi ikke råd til en generasjon av som forventer at «systemet» skal fikse alt for dem.

Det er forståelig at barn og unge leter etter

lettvinte løsninger, men det er en ansvars-

fraskrivelse når de foresatte gjør det.

Arshad Jamil

Det har vært en langvarig og heftig debatt om norske elevers resultater i PISA-undersøkelsen. Det er vanskelig å tro at norsk ungdom ikke er like intelligente som resten av verden, vi stiller bare ikke store nok krav til dem. De mangler veiledning og rammer for bedre skoleprestasjoner.

Samarbeid med foreldrene

​Ut fra erfaringen jeg sitter på fra samtaler med foreldrene som henvender seg til Ungdomsakademiet, er det en del foreldre som faktisk har faglig forutsetning til å hjelpe barna sine, men det fungerer ikke. Jeg er selv far, og kan forstå frustrasjonen. Foresatte som ikke får det til bør kanskje selv ​lære seg å håndtere den vanskelige situasjonen som oppstår ved leksearbeid, istedenfor å flykte fra den?

Uten lekser kan foreldrene miste oversikten og kontakten med skolen fullstendig.

Arshad Jamil

Når vi får en telefon fra en mor rett før påskeferien om å hjelpe hennes datter med en prøve som er rett etter påsken, og de er bortreist hele påskeferien, så sier dette litt om manglende prioriteringsevner hos de voksne.

Sammen med to andre ildsjeler, har vi nå jobbet med å lage et tilbud til foreldre som gir dem innføring i både didaktikk og matematikk. Tilbudet er gratis og flere skoler har allerede vist stor interesse.

Følg debatten: Ytring på Facebook

Det er forståelig at barn og unge leter etter lettvinte løsninger, men det er en ansvarsfraskrivelse når de foresatte gjør det samme. Istedenfor å møte utfordringen og finne løsninger for å få lekser til å fungere hjemme ønsker man å avskaffe lekser.

Lekser skal være en del av barneoppdragelsen. I barneoppdragelsen er det ingen enkle løsninger.

Lekser skaper dialog

Hjemmeoppgaver er nødvendig, ikke bare for å repetere eller å ha mengdetrening av det elevene allerede har lært, men det tvinger også en samhandling mellom barn og foreldre.

Skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap)

FORTSATT LEKSER: Oslos nye byregjering har ikke planer om å gjøre skolen leksefri, bekrefter Tone Tellevik Dahl (Ap)

Foto: Rushda Syed / NRK

Det skaper en emosjonell nærhet der foreldre både støtter og tar del i barns læringsprosess, samtidig som lekser gir foreldrene muligheten til å følge med hva som læres og gjøres på skolen.

Lekser er et viktig virkemiddel for å skape godt samhold og god dialog mellom skole og hjem. Uten lekser kan foreldrene miste oversikten og kontakten med skolen fullstendig. Det er betryggende å se at også skolebyråd i landets største by, Tone Tellevik Dahl, forstår viktigheten av leksene.

Leksene skal gi mestringsfølelse.

Arshad Jamil

Skal foreldre være lærere?

Den nyutnevnte byråden har en stor jobb å gjøre når det gjelder å se på mengden og innholdet i leksene. Det er dessverre ofte slik at det gis lekser som virker mot sin hensikt. Lekser skal være læring og ikke gjøring. Leksene skal gi mestringsfølelse, ikke avmakt og angst.

De foresatte skal heller ikke være lærere hjemme, og de skal ikke være nødt til å yte faglig hjelp.

De har likevel et stort ansvar. De skal tilrettelegge, prioritere og motivere, og de skal fremsnakke skolen.

SE OGSÅ: Debatten i NRK1 – om skole og lekser

For enkelte er lekser eit slit, mas og ork. For andre er leksene vegen til å lære og la foreldre ta del i skulekvardagen. Men MÅ vi egentlig gjere lekser?
Direktesendt debattprogram med programleder Ingunn Solheim.