– Dette har jeg ventet lenge på

– Dette har jeg ventet lenge på, å komme i kontakt med noen som deler min interesse for musikk, sier iranske Ali.

Han bor på asylmottak i Bygland, ei bygd langt opp i Setesdal. Mottaket ligger idyllisk til ved Byglandsfjorden, men det er langt til naboer.

Dagene blir lange, for det er ikke så mye som skjer på mottaket, i hvert fall ikke nå på vinteren.

– Ønsket å bli kjent med noen «bak» medieoppslagene

Nå får han besøk. Det hele begynte med et ønske om å bli kjent med noen «bak» de mange medieoppslagene om flyktninger.

– Disse sakene handlet mye om tall, om hvor mange som kommer og om hvor mye det koster samfunnet. Jeg hadde et ønske om å få en nærhet til det som skjer, sier musiker Tor Egil Vaule Andersen.

Etter å ha fått klarsignal av lederen på asylmottaket, tok musikeren med seg gitaren og dro opp til Bygland. Der fant han Ali, som deler hans lidenskap for musikk.

– Musikk er et universelt språk

Det er tydelig at de har funnet tonen. De prater om løst og fast på engelsk. Så tar de fram gitarene og synger og spiller for hverandre. Ali synger på arabisk. Tor Egil på norsk. Ukjent språk er ingen hindring.

– Musikk er et universelt språk. Musikk er følelser. Selv om du ikke forstår ordene, skjønner du mye likevel, sier Ali.

Denne gangen er de tre. Ali, Tor Egil og Sanjin Kazagic.

Kazagic har selv vært flyktning. Han til Norge som åtteåring. Å komme som voksen, tror han er vanskeligere.

– Barn blir aktivisert på en helt annen måte. De har flere fritidstilbud, sier Sanjin.

– Det betyr alt

De er samlet på rommet til Ali, et beskjedent rom blottet for all luksus. Ali byr på kaffe og kjøpte kjeks. Han legger ikke skjul på at slike besøk betyr mye.

– Det betyr alt for meg, sier han.

Nå er planen å bli bedre kjent og fortsette å spille sammen. Kanskje blir det til en konsert en gang i framtida.