Pasienter innen rusomsorgen som er på rehabilitering eller får metadonbehandling, må forholde seg til fere titalls personer i behandlingsapparatet.
Bystyrepolitiker Kari Henriksen i Kristiansand mener dette gjør behandlingen lite effektiv og på kanten av loven. Hun ønsker seg en organisering som er til brukerens beste.
Egen uunnværlighet
- Det virker som vi helsearbeider har for stor tro på vår egen uunnværlighet. Det viktigste er at brukeren får den hjelp de trenger når de trenger det, der de trenger det og av færrest mulig personer.
Kari Henriksen er både sosialpolitiker fra Arbeiderpartiet i Kristiansand og undervisningsleder ved avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Gjenom jobben kommer hun i kontakt med personer som er på rehabilitering og under metadonbehandling.
Flere ti-talls
For ikke mange dager siden møtte hun en som går til metadonbehandling og som hadde et problem.
- Jeg spurte om vedkommende om han hadde snakket med noen om problemet. "Jeg har snakket med alt for mange og det er ingen som gjør noe", var svaret jeg fikk. Vedkommende hadde kontakt med mellom 50 og 60 personer i behandlingsapparatet, sier Henriksem
Hun mener dette kan orgainseres på en mye bedre måte til beste for brukeren.
Mulig lovbrudd
- Det bør være en eller to som har et hovedansvar for et fåtall brukere, og at fremmøtestedet burde være enten sosialkontoret, fastlegen eller ruspoliklinikken. I dag må klienten gå fra sted til sted fordi det er påkrevd med møter alle tre stedene. Dette må vi organisere bedre, mener Henriksen.
Kari Henriksen mener også at praksisen slik den er i dag er på kanten av det tillatte fordi det i Pasientrettighetsoven som kom for noen år siden, står at det er helsepersonalet som skal forholde seg til der pasienten er. Pasienten skal ikke behøve å flytte rundt i systemet.
- Så praksis i dag er på kanten av lovenω
- Ja, det mener jeg. Vi er for lite flinke til å organisere oss i forhold til brukernes behov, sie Kari Henriksen.
