Som fagsjef i Norsk elektroteknisk komité var Ragnar Gjørven sentral i arbeidet med å få på plass ein internasjonal standard for landstraumtilkopling av cruiseskip. Skip som blir bygde i dag kan koplast til straum frå land etter denne standarden.
– Dei andre skipa, som etter kvart blir utrangert, vil forsvinne til hamner og land som ikkje kan tilby landstraum. Mellom anna Norge, som ikkje verkar å ville satse på dette, seier Gjørven.
- Les også:
- Les også:
Med over hundre anløp og opp mot 200 000 passasjerar kvart år, er Flåm i Aurland ein av dei store cruisedestinasjonane i Norge. Assisterande hamnesjef Jon Olav Stedje meiner strenge miljøkrav skånar dei frå dei verste forureinarane.
– Vestnorske fjordar har nokre av dei strengaste krava til utslepp, avfallshandtering og utslepp i verda. Dette gjer at vi ikkje på nokon måte kan ta imot miljøverstingane, seier han.
Større utslepp enn frå fly
Ifølge tal frå Bellona brukar eit cruiseskip 30 tonn drivstoff kvart døgn det ligg til kai. Det er det same som utsleppa til 13 000 bilar.
Faktisk viser ein rapport Ecofys har utarbeidd for EU-kommisjonen, at dei samla utsleppa frå skipstrafikken i Europa er større enn frå flytrafikken. Ifølgje den same rapporten kan landstraum redusere CO₂-utsleppa frå skipa sin straumproduksjon med 39%.
- Les også:
Difor tykkjer Gjørven det er rart at norske myndigheiter ikkje ser moglegheitene og satsar hardare.
– Eg tykkjer at det er litt flaut, spesielt for Norge som sjøfartsnasjon, at vi ikkje tek dette meir på alvor, seier han.
Landstraum i vinden internasjonalt
USA har teke ei leiande rolle i utbygginga av landstraum, spesielt på vestkysten. I California er reiarlaga pålagde å kople minst halvparten av skipsflåten til landstraum.
I Europa har har det kome eit EU-direktiv som forpliktar medlemslanda til å innføre landstraum innan 2025. Norge har enno ikkje gjort tilsvarande forpliktingar og utbygginga går sakte.
- Les også:
- Les også:
I dag finst det berre tre anlegg som gjer det mogleg for skip å kople seg til straumnettet når dei ligg til kai. Oslo tilbyr dette til dei to kielfergene som går til Hjortnes kai, Kristiansand gjer det same med danskebåten, medan Skoltekaien i Bergen i sommar fekk på plass det første landstraumanlegget for offshoreskip i landet.
- Les også:
Ønskjer statleg støtte
Dei store cruisehamnene er førebels skeptiske til å ta på seg store investeringar. Dei etterlyser eit felles løft i heile den europeiske cruisenæringa og meiner det må statlege føringar og finansiering til.
– Dersom styresmaktene kjem med pålegg, er eg ganske sikker på at det vil følgje med pengar. Då vil me sjølvsagt følgje opp og leggje til rette for landstraum på lik linje med alle andre, seier hamnesjef i Flåm, John Erik Johnsen.
Han deler ikkje uroa til standardiseringseksperten.
– Eg er heilt sikker på at Norge kjem til å følgje opp dette og vere i fremste linje når det gjeld landstraum.
Stortinget har bedt Samferdsledepartementet om å lage ein handlingsplan for landstraum. NRK har kontakta departementet, men dei vil ikkje avsløre innhaldet i planen før den er vedteke i neste års budsjett.