Hopp til innhold

Anastasia opplevde tvangsflytting to ganger, men det var mennene som fikk det verst

Tvangsflyttingen av samene på Kolahalvøya har satt dype spor hos et hardt prøvet folk.

Anastasia Mozolevskaia

Anastasia Mozolevskaia opplevde store omveltninger i løpet av sine 80 år.

Foto: Aleksander Stepanenko / Pressebilde

Anastasia Mozolevskaia

Anastasia Mozolevskaia fotografert da hun som 21-åring var ferdig med lærerstudiet i St. Petersburg.

Foto: Privat

Historien om Anastasia Mozolevskaia (1935-2015) er også fortellingen om samene på Kolahalvøya i Russland.

Dette stolte folket har opp gjennom tidene gått gjennom mange prøvelser.

– Vinterboplassen på innlandet og fødestedet til Anastasia Mozolevskaia, Taall`v syjjt (Semiostrovie), ble lagt ned da hun var tre år gammel. Alle måtte flytte til sommerboplassen Ársjohka (Varzino) ved kysten, forteller forskeren Jelena Porsanger.

Tvangsflytting

Mozolevskaia var en anerkjent kildinsamisk duodji-utøver og ildsjel innen revitalisering av håndverkstradisjoner.

Nå er hun høyaktuell fire år etter sin død.

I forrige uke ble en utstilling om hennes liv og arbeid åpnet i Karasjok i Finnmark.

Jelena Porsanger

Porsanger er forsker i samisk kultur og historie, og har doktorgrad i østsamisk religion. Nå er hun kurator ved RiddoDuottarMuseat De Samiske Samlinger i Karasjok.

Foto: Maret Inga Smuk / NRK

– Anastasias store sorg gjennom livet var savnet av hennes kjære Ársjohka. Arbeidet med å revitalisere samisk duodji ble hennes store trøst, sier Porsanger.

Sommerbostedet ligger lengst nord på Kolahalvøya ved kysten ut mot Barentshavet. Bebyggelsen var konsentrert rundt munningen av en god lakseelv.

Familen hadde i uminnelige tider livnært seg med jakt, fiske og reindrift.

Måtte flytte igjen

Som 18-åring reiste Anastasia Mozolevskaia til Leningrad (St. Petersburg) for å ta lærerutdanning. Hun giftet seg etterhvert med en russisk soldat og de flyttet til hjemplassen hennes.

Anastasia Mozolevskaia

Ungdomsbilde av Anastasia Mozolevskaia.

Foto: Privat

– Anastasia fikk et nytt sjokk. Etter å ha etablert seg i Ársjohka, ble 33-åringen igjen tvunget å flytte. Bygda skulle legges ned og innbyggerne ble tvunget å flytte flere hundre kilometer til den nye boplassen i Lujávri (Lovozero), opplyser Porsanger.

Alle bånd til livet i Ársjohka ble brått kuttet og bare det aller nødvendigste var med på flyttelasset.

Hus, naust, båter og livsviktige redskaper måtte bli igjen i den veiløse bygda.

Duodjiutstilling, Anastasia Mozolevskaia

Anastasia Mozolevskaia gjeninnførte tradisjonell samisk ornamentikk i håndverk. I 2016 ble boken «Samisk ornamentikk» gitt ut, som Anastasia før sin død begynte å skrive sammen med Ekaterina Mechkina.

Foto: Maret Inga Smuk / NRK

– Det arbeidet Anastasia gjorde for samisk duodji er uvurdelig. Uten dette arbeidet ville mye av kunnskapen ha forsvunnet, fastlår Porsanger.

Fem-seks familier i en liten leilighet

I Lujávri ble de å bo i små leiligheter i såkalte «kommunistblokker».

– I Lujávri var det ikke nok leiligheter til alle familiene. Derfor ble opptil fem-seks familier stuet sammen i èn leilighet. Det var så trangt at mange måtte ligge tett i tett på reinskinn på gulvet. Når de skulle snu seg om natta, måtte noen si at «nå snur vi oss», forteller forsker Anna Afanasyeva.

Afanasyeva skrev i 2013 om tvangsflyttingen av samene på Kolahalvøya i sin mastergrad i filosofi i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø.

Lovozero

Mange av samene ble tvangsflyttet hit til Lovozero, som ligger på tundraen i innlandet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Trangboddheten førte til mye sykdom og ekstremt stor dødelighet blant samene.

– I en periode fra 1975 til rundt slutten av 1980-tallet var halvparten av dødsfallene blant samene enten selvmord eller «eksterne dødsårsaker», det vil si mord eller drukning, forteller Afanasyeva.

– Mennene ble de store taperne

Afanasyeva opplyser at den ufrivillige flyttingen av samene har ført til at mange etterkommere av de tvangsflyttede familiene fortsatt sliter sosialt.

– Spesielt for mennene har det vært vanskelig å tilpasse seg. I Ársjohka hadde de viktige oppgaver, blant annet å gjete rein og skaffe mat. I Lujávri var de plutselig bortimot overflødige, forklarer Afanasyeva.

Jelena Porsanger og Anna Afanasyeva

Jelena Porsanger og Anna Afanasyeva med en tegning av Anastasia Mozolevskaia i bakgrunnen. Frem til januar neste år vises Mozolevskaias liv og arbeid på De samiske samlinger i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samene var i overveldende flertall i de tradisjonelle samiske siidaene. I Lujávri bor det flere andre folkeslag, blant annet russere, nenetsere og komier. Her ble samene plutselig i mindretall.

– Tvangsflyttingen påvirket både levemåte, de områdene samene bodde og ble traumatisk for mange. Det gikk utover språket og endret hele livet til samene på Kolahalvøya, analyserer Afanasyeva.

Lovozero

I Lujávri er det mange slike grå murblokker. Mange samer har ennå ikke helt klart å tilpasse seg livet her.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK