Hopp til innhold

Vudjet 80.000 km jahkái vai mánát besset oahppat sámegiela doppe gos orrot

Eai goassige leat Romssas leamaš ná olu sámegieloahppit vuođđoskuvllas go dán skuvlajagi. Stuorra oassi gudnis gullá johtti oahpaheaddjiide.

Mirja Päiviö

JOHTTI SÁMEGIELOAHPAHEADDJI: Mirja Päiviö lohká loaktit bures barggustis. Son johtá viđa skuvlla gaskka juohke vahkus ja doppe son oahpaha mánáide sámegiela.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Buoret jođi go oru, daddjo sámegiel sátnevádjasis. Dát orru leamen Mirja Päiviö ja Romssa suohkana oktiibuot 12 johtti oahpaheaddji láidesteaddji eallinsátni.

Mirja gal lohká ráhkistit iežas barggu.

Oh. Dasa gal liikon hirbmat bures. Dan lean lohkan maiddái mu hálddahussii ja mu bargoustibiidda, kollegaide. Mun gal nu liikon mannat daidda skuvllaide. Mus leat vihtta skuvlla ja gávcci iešguđet joavkku, čilge Päiviö.

Ođđa oahppiidoláhus

Odne son lea jođus Sálljnjárgga skuvlii Sállirii, gosa lea sullii ovcci kilomehtera. Dán skuvllas Mirjas leat guokte oahppi.

Dat lea nu somá boahtit daidda ohppiid lusa ja oahpahit dan sámegiela ja kultuvrra. Don oainnát, ahte sin modji stuorru go sin oahpposeahkka dievvá.

Marit Berit Eira

DUHTAVAŠ: Sámegiela fágajođiheaddji, Marit Berit Eira, oaivvilda oahppiid oadjebasvuođa váldot vuhtii go ožžot sámegieloahpu iežaset ruovttuskuvllas.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sámegiela fágajođiheaddji čájeha mielas kárttas gos gávdná dan 33 skuvlla Romssas, gos buohkanassii 271 oahppi ohppet sámegiela.

Dušše čavčča rájes lea ohppiidlohku lassánan 30:iin.

Mu mielas doaibmá hirbmat bures. Mánáide lea oadjebas dilli, eai dárbbaš vuolgit eret iežaset ruovttuskuvllas ja besset leahket doppe gos leat čađat, dadjá fágajođiheaddji Marit Berit Eira.

Guktii birra eananjorbadasa

Mirja Päiviö vuodjá biillain sullii bealgoalmmát duhát kilomehtera jahkái. Dát lea seammá guhkás go Davvenjárggas gitta Lindesnesii.

Johtti oahpaheaddjit vudjet oktiibuot sullii 80.000 kilomehtera jahkái. Dát lea beali eambbogo eananjorbadasa birra Ekváhtora bokte.

– Dál vuodjit iežamet biillain. Livččii vuogas jus mis livččii Romssa suohkana biila, seammá go ruovttubuohccedivššášiin lea, sávvá Päiviö.

Siren, sámegieloahppi

LIIKO SÁMEGILLII: Goalmmát luohkkálaš Siren lohká, ahte sámegiella lea somá.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Gávccejahkásaš Siren lea nubbi guovtti oappás geat Sálljnjárgga skuvllas ohppet sámegiela. Son liiko sámegillii.

Buorre.

Mii lea buorre sámegielas?

Ahte mun oahpan sámegiela.

Siril, sámegieloahppi

LIIKO SÁMEGILLII: Čihččet luohkkálaš Siril mielas lea maid sámegiella somá.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Siril lea 12 jagi boaris. Son maid lohká iežas liikot sámegieldiimmuide.

Mun beasan eambbo sámegiela oahppat, mot mun čálán for eksempel dahje human.

Mirja rámida Romssa suohkana go nu máŋga jagi leat doalahan johtti oahpaheaddji fálaldaga.

Hirbmat buorre. Dat oidne dan dárbbu. Dat oidne dan dehálašvuođa. Dat oidne ahte sámegiella ja kultuvra ii leat heajubut go dat majoritehtagiella. Dat leat dásseárvvus, seammá árvvus. Dat lea buorre, rámida Mirja Päiviö Romssa suohkana.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring