Hopp til innhold

Vold mot samiske kvinner inspirerte til å starte punkband

Det rykende ferske punkbandet Riot Gáhpagat synger om alt fra koftesying til arealinngrep i Sápmi.

Bilde av Riot Gahpagat under Márkomeannu

Ellinor Skartland, Ida Sælen Holtås, Laura Rantatalo Suikki og Mie Bergh utfyller det nye samiske punkbandet.

Foto: Solveig Norberg / NRK

Under årets Márkomeannu kunne publikum glede seg over en helt ny musikkgruppe, nærmere bestemt det samiske punkbandet Riot Gáhpagat.

De fire bandmedlemmene Laura Rantatalo Suikki, Mie Bergh, Ida Sælen Holtås og Ellinor Skartland, kjente ikke hverandre før de ble plutselig satt sammen til et musikkband.

Bandet er nemlig et bestillingsverk fra Márkomeannu selv.

Skrev fem låter på fem timer

De legger ikke skjul på at det har vært intensivt arbeid og at de er fire helt forskjellige personer.

– Vi har helt forskjellige liv og personligheter, men vi har utfylt hverandre veldig bra, forteller Mie Bergh.

Riot gahpagat

Bandmedlemmene har måttet jobbe intensivt med låtskrivinga. Fra venstre: Laura Rantatalo Suikk, Ida Sælen Holtås og Mie Bergh.

Foto: Biret Inger M. Eira / NRK

Før sin første offisielle konsert på Márkomeannu, hadde de kun møtt hverandre tre ganger.

Det førte til at alle måtte jobbe hardt hjemme, slik at de fikk brukt tiden sin så effektivt som mulig når de vel møttes.

– Vi skrev jo fem låter på fem timer første gangen vi møttes, sier Laura.

Kom fra sinne og frustrasjon

Det var festivallederen for Márkomeannu, Ane Margrethe Ugelvik, som tok initiativ til å starte det nye samiske punkbandet.

Ideen ble til etter at Ugelvik leste SAMINOR 2-undersøkelsen.

Undersøkelsen viser blant annet at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner.

Bilde av Ane Margrete Ugelvik

Festivalsjef for Márkomeannu, Ane Margrethe Ugelvik, står bak ideen om et nytt samisk punkband.

Foto: Biret Inger M. Eira / NRK

– Jeg kjente at jeg ble skikkelig sint og frustrert over disse tallene, forteller hun.

Frustrasjonen fikk henne til å ville protestere, men på en kunstnerisk måte.

– Jeg mener at vi har mange tøffe frontfigurer i Sápmi, men jeg følte at vi trengte mer sint musikk, noe som er så tydelig og sier ifra at det her ikke er greit. Noen som protesterer litt på scenen, forteller hun.

– Punk skal være langfinger i trynet på resten av samfunnet

Punkrocker, skribent og musiker Harald Fossberg, forteller at punk i bunn og grunn handler om å protestere og få frem det man har å si.

Han synes ideen om å lage et samisk punkband som en protest mot partnervold er på sin plass, selv om det er et bestillingsverk.

Harald Fossberg

Harald Fossberg er en av de første punkerne i Norge. Han har blant annet vært vokalist for et av Norges første punkband, Hærverk.

Foto: Torkil Torsvik

Punk skal jo ikke kunne vedtas, men samtidig synes jeg det er en god idé, og punk er jo det riktige formatet, sier Fossberg.

Han forteller også at det finnes en rekke ulike punkband som har startet som en del av en motstandsbevegelse, og senere har bidratt til at systemet er blitt forandret.

– Punk skal være en langfinger i trynet på resten av samfunnet, enkelt og greit, avslutter han.

Synger om urett mot samer

Medlemmene i Riot Gáhpagat synes også bakgrunnen til hvorfor prosjektet ble skapt, er viktig.

Musikken deres tar også for seg andre temaer. Alt i fra små hverdagsproblemer til større arealinngrep.

– Vi synger om uretten det samiske folk har gått og fortsatt går igjennom. Alle sammen er enige at det er på tide at bandet ble dannet, forteller Ida Sælen Holtås.

markomeannu-riotgahpagat-290723

Ida Sælen Holtås forteller at noen av sangene deres handler om uretten samer har opplevd og opplever.

Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK

– Vi synger om både høyt og lavt. Det kan være alt fra å sitte å sy på kofta når det er en time til avreise, og så er det ursinne mot utnyttelser av naturressurser, sier Laura.

– Vi har også én sang som er litt borti sex, legger hun til.

Alltid i opposisjon

– Punk er jo alltid i opposisjon mot noe og det er rimelig at tanken om et slikt band har kommet fra et ursinn, forteller Laura.

Hun føler at det er ekstra mye å stå i opposisjon mot nå.

Bilde av Ida Sælen Holtås og Laura Rantatalo Suikki

Laura føler at det er ekstra mye å stå i opposisjon mot nå.

Foto: Biret Inger M. Eira / NRK

– Det har jo alltid eksistert ting å stå i opposisjon mot, men det føles som at det er litt ekstra mye nå, sier hun.

Stor mulighet for fortsettelse

Kommer dere til å fortsette som et band etter Márkomeannu?

– Vi får jo bare se. Det hadde vært dumt om vi sluttet nå, sier Mie.

– Vi har jo snakket om at alle vil fortsette, og det er flere som har spurt om vi vil spille for dem. Så det er en stor mulighet for at vi fortsetter, forteller Ida.

Selv om bandet ikke vet om de fortsetter enda, håper initiativtaker Ane Margrethe Ugelvik at de gjør det.

– Om de vil fortsette så hadde ingenting gjort oss mer glad. Så vi skal prøve å legge til rette for at det skal bli så enkelt som mulig for dem.

markomeannu-riotgahpagat-290723

Under konserten på Márkomeannu ble Ane Margrethe Ugelvik dratt opp på scenen under ekstranummeret.

Foto: Solveig Norberg / NRK

Fornøyd publikum

Áile Inga Grape og Agnes Åstot sto i publikum under Riot Gáhpagats konsert på Márkomeannu.

For dem var dette et høydepunkt under årets festival.

– Det er det råeste jeg har sett på Márkomeannu. De er så kule og flinke, sier Áile.

– Det er så imponerende at de har lyktes med å produsere så mye bra musikk på så få bandøvinger, legger Agnes til.

markomeannu-riotgahpagat-290723

Agnes Åstot (til venstre) og Áile Inga Grape (til høyre) var imponert over det nye bandet.

Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK

Les mer fra Márkomeannu Ikke glem dette på en samisk festival

Bilde av publikum ved åpninga av Márkomeannu.

NRK informerer om at vokalisten i Riot Gáhpagat, Ellinor Skartland, jobber som journalist i NRK, men har ikke hatt noen redaksjonell medvirkning i denne saken.

Korte nyheter

  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Svindelbølge: Utgir seg for å være politiet og namsfogden

    Politiet i Finnmark varsler ny svindelbølge i Finnmark. De siste dagene har de fått flere henvendelser om svindlere som prøver å lokke til seg sensitiv informasjon som BankID. Svindlerne utgir seg for å være politi og namsfogden – myndighetenes organ for tvangsinndrivelse.

    – Hvis personer stiller deg unormale spørsmål om BankID og sensitive opplysninger som du ikke skal gi ifra deg, må du være på vakt, sier operasjonsleder Lars Rune Hagen til NRK.

    Politiet vil aldri be deg oppgi kontonummer eller BankID over telefon.

    Svindelmetoden som er brukt heter spoofing. Dette er en metode som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse.

    Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre.

    Ring sentralbordet til politiet om du er usikker på om det er de som ringer: 02800.

    Svindlere utgir seg for å være politi
  • Kaldeste aprildagen i Nord-Norge på 33 år 

    I april ble det satt 17 kulderekorder i Norge. Og i Finnmark ble de største avvikene målt.

    Laveste temperatur ble målt på Cuovddatmohkki i Karasjok kommune.

    – Den 5. april var det -32,9 grader. Så lave temperaturer i april har vi ikke hatt siden 1991, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

    Landstemperaturen for april endte 0,6 grader under normalen.

    – Avslutningen av april ble såpass mild at vi bare må tilbake til 2021 for å finne en kaldere april, sier Mamen.

    Siden oktober har temperaturene i Norge og Skandinavia for det meste vært under normalen, mens temperaturene ellers i Europa har vært høyere enn normalt.

    Landskapsbilde av Karasjok mot Karigasniemi Finland. en himmel farget i blått lilla rosa og hvitt.
    Foto: NAIMA KHAN NERGÅRD