Hopp til innhold

Vogue Magazine på besøk i Sápmi

Den amerikanske motedesigneren Stevie Boi er sammen med motefotograf Michael Antonio nå på svensk side av Sápmi for å fotografere til en av verdens største motemagasiner, Vogue Magazine.

Michael Antonio på besøk hos Silba Siida

Michael Antonio på besøk hos Silba Siida. På bildet: Niklas Pittja Granlund, Erik Harnesk, Anna Kuhmunen, fotograf Michael Antonio, Erina Åstot, Sara Labba og Marja-Lena Pirak Falk.

Foto: Anna Bergström

Stevie Boi er mannen bak solbrillemerket SBShades, og han har designet solbriller for kjendiser som Lady Gaga, Beyonce, Madonna, Britney Spears og Katy Perry.

Boi har nylig lansert kolleksjonen «Cäbin» og har sammen med motefotograf Michael Antonio tatt turen til Norrbotten i Sverige for å fotografere kolleksjonen sin og fotografier til Vogue Magazine. Det gjør de i Treehotel i Harads, hvor hyttene er bygget i tretoppene, og en av hyttene heter nettopp «The Cabin».

Utsatt hjemreisen

Boi og Antonio skulle egentlig ha reist hjem i dag, men har utsatt hjemreisen til mandag, fordi de har trivdes så godt. Det forteller Treehotels eier Kent Lindvall til Norrbottens Kuriren .

Lindvall forteller at de amerikanske gjestene deres hatt tid til noen utflukter også, blant annet har de vært og fisket, padlet kano og tatt villmarksspa. De har også fått oppleve dyrelivet på nært hold da de for første gang fikk oppleve å se en rev i skogen.

«Hele turen har vært veldig terapeutisk», skriver Stevie Boi på Facebook.

– Veldig, veldig morsomt

Fotograf Michael Antonio fikk også oppleve samisk kultur, da han i går var i Jokkmokk hos turistbedriften Silba Siida og Anna Kuhmunen.

Sammen med Erik Harnesk, Sara Labba, Niklas Pittja Granlund, Marja-Lena Pirak Falk og Erina Åstot fortalte hun om og viste fram samiske klær, joik, kunst og design. Han fikk også smake ulike delikatesser blant annet fra rein og elg.

For Kuhmunen var det en stor opplevelse å få Michael Antonio på besøk.

– Det var fantastisk å få vise ham samisk kultur. Han er jo motefotograf og ekstremt interessert i design, håndtverk, ulike tekstiler. Det er hans jobb å arbeide med vakker design. Jeg hadde med meg noen av de jeg synes er Sápmis beste designere. Michael var veldig betatt av alt det fantastiske håndtverket. Det var kult å kunne vise fram samisk design, forteller Kuhmunen til NRK.

Vogue Magazine på besøk i Sápmi

Motefotografen Michael Antonio fikk sett på både tradisjonell og moderne samisk duodji og design.

Foto: Anna Bergström

Bjørk-solbriller falt i smak

Kuhmunen forteller at hun ikke tror at Michael Antonio forventet seg at samisk design skulle være av så høy kvalitet, og at man kan lage så mange forskjellige samiske ting.

– Han hadde gjort en liten research om samene før han kom og hadde da bare tenkt på hvordan koftene ser ut. Her fikk han mulighet til å se også nyskapende samisk design.

Blant annet viste de Antonio et par solbriller i bjørk som de samiske designerne Stoorstålka i Jokkmokk har designet.

– Han bare skrek ut da jeg tok fram et par solbriller i bjørk, for det er jo akkurat hva Stevie Boi jobber med nå. De falt helt i smak. Det var noe han ikke hadde trodd at han skulle få oppleve her, forteller Kuhmunen.

Håper de forteller videre om samene

Nå håper hun at de når de kommer hjem til USA forteller om samene der.

– Michael hadde skrevet på Facebook og anbefalt sine venner å lære mer om samene. Det er kult. Jeg tror virkelig at han var genuint interessert. Jeg tror også at dette er mennesker folk lytter til, de er jo moteskapere for noen av verdens største kjendiser. Det hadde vært fantastisk om de vil fortelle om oss rundt om i verden, slik at folk får vite om oss.

Bildene som er tatt i Sápmi kommer blant annet til å bli presentert i Stevie Bois kommende moteshower rundt om i verden og i Vogue Magazine.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK