Hopp til innhold

Viste sin støtte til de streikende

18 lærere fra Kautokeino reiste torsdag til Alta for å vise sin støtte og demonstrere sammen med de streikende lærerne i Alta.

Lærerstreik

Omtrent 600 lærere hadde samlet seg i Alta sentrum i forbindelse med lærerstreiken.

Foto: Ole Einar Hætta

– Alta er eneste stedet i Finnmark der lærere er tatt ut til streik, derfor reiste vi hit for å vise vår støtte til de streikende, forteller lærer fra Kautokeino, Ole Einar Isaksen Hætta.

Hele 18 lærere fra fra Kautokeino deltok i solidaritet med lærerne fra Alta under demonstrasjonen i Alta sentrum på torsdag.

Tidligere denne uka lenket streikende lærere seg fast til ei bru i forbindelse med skolestarten. Fra og med fredag vil 7849 personer være i streik.

Hætta forteller til NRK at mange hadde møtt opp for å se på den 45 minutter lange demonstrasjonen i Alta.

– Parken mellom Storsenteret og Parksenteret var helt full.

Ole Einar Hætta, Marianne Husøy og Inga Anne Maret Juuso

Ole Einar Hætta, Marianne Husøy og Inga Anne Maret Juuso var tre av lærerne som hadde tatt turen fra Kautokeino for å vise sin støtte til de streikende.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK