Hopp til innhold

Nysgjerrig på joikens kraft

– President Evo Morales gleder seg til å høre joik og har store forventninger til sitt besøk på Sametinget i morn.

Bolivias president Evo Morales
Foto: AIZAR RALDES / AFP

GULDAL: Boilivia presideanta illuda gullat luodi.

Det forteller den bolivianske ambassadøren i Norden, Eugenio Poma.

– Presidenten er veldig nysgjerrig på den samiske kulturen, spesielt på hvilken betydning og verdi joiken har i det samiske samfunnet.

Evo Morales ankommer Karasjok i kveld, og allerede da får han muligheter til å treffe samiske samfunnstopper på middagen i Storgammen klokken 20.30 med sametingsrådet, Sametingets plenumsleder og gruppeledere.

Her er programmet for besøket i Karsjok

Men presidenten i Bolivia møter ikke opp helt kunnskapløst om samisk kultur og samfunn.

Evo Morales representerer sjøl urbefolkningen i Bolivia, og har i sitt virke som politiker for urfolkssaker også truffet mange samer, blant annet på møter i forbindelse med FNs permanente forum for urfolk.

– Sammenfallende utfordringer

Besøket fortsetter i morn, og plenumsleder Jarle Jonassen og sametingspresident Egil Olli tar imot president Evo Morales utenfor Sametinget.

– Da vil han vite mer om hvordan norske myndigheter har behandlet samiske saker de siste tjuve årene. Selv vil han fortelle om resultater fra klimakonferansen som nylig ble avholdt i Bolivia.

Det er Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim som har invitert Bolivias president Evo Morales til Norge.

Sametingspresident Egil Olli gleder seg til å ha politiske samtaler med Morales.

– Vi har mange av de samme utfordringene som urfolkene i Bolivia og andre steder i verden, som f.eks klimautfordringer, sier Olli. Selv besøkte han Bolivia i april.

Stor betydning


Den norske urfolkseksperten John Bernhard Henriksen mener at den bolivianske presidentens besøk i Sápmi har stor betydning, både symbolsk og politisk.

GULDAL JOHN B. HENRIKSENA: Historjjálaš lávki

HØR JOHN B. HENRIKSEN: Bolivias president er en pådriver av urfolksrettigeheter

– Besøket betyr at Bolivia har anerkjent samer som eget folk og det norske Sametinget som det øverste organet for den samiske befolkningen i Norge, mener Henriksen.

– Selv har Evo Morales uten tvil også gjort mye bra for urbefolkningen i sitt eget land. Men også for urbefolkninger i andre deler av verden. Spesielt i rettighets- og miljøkampen står han frem som en viktig talsmann for urbefolkningens interesser.

– Norge har mye å lære

Henriksen tror at sametingspresident Egil Olli, og spesielt norske myndigheter, har mye å lære av Evo Morales på hvordan man bør jobbe med urfolksspørsmål.

Den 13. september vedtok generalforsamlingen i FN deklarasjonen om urfolksrettigheter. Også i denne forbindelse mener Henriksen at Morales har bemerket seg.

– Kort tid etter at deklarasjonen ble vedtatt i FN, sørget Evo Morales for at deklarasjonen ble anerkjent som en del av bolivianske loven.

Korte nyheter

  • UiT Alta lanserer nytt E-sport/gaming-rom

    UiT Alta åpner et nytt E-sport/gaming-rom for å kombinere teknologi, læring og samfunnsutvikling i en tverrfaglig arena.

    Prosjektet har fire ambisjoner som spenner fra forsvarssamarbeid og cybersikkerhet til studentmiljø og næringslivskontakt.

    Prosjektet er forankret i strategien «Eallju – Drivkraft i Nord 2030» og involverer både Institutt for informatikk i Tromsø og lokale fagmiljøer.

    Åpningen skjer 27. oktober kl. 14:30 ved den gamle keramikksalen på UiT Alta.

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK