Hopp til innhold

Vil ha overvåking av Nordnesfjellet

Ordfører Bjørn Inge Mo i Kåfjord mener det er viktig med en grundig kartlegging og overvåkning av Nordnesfjellet.

Bjørn Inge Mo på befaring i Nordnesfjellet
Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Hvis det verste skulle skje og 11 millioner kubikkmeter stein fra Nordnesfjellet i Kåfjord skulle rase i sjøen kan det skape en 45 meter høy flodbølge som rammer Lyngseidet og Karnes.

– Ikke stor risiko

Ordfører Bjørn Inge Mo i Kåfjord, som også er leder av styringsgruppa i Fjellskred i Troms, ser ingen grunn til å dramatisere risikoen for stort steinras i Nordnesfjellet.

Selv om fjellet har beveget seg rundt 3 cm siden ide startet med registreringer i fjor, mener Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) at risikoen for at et ras skulle komme plutselig er minimal.

Registreringer i Nordnesfjellet

Det er tre måleapparater på Nordnesfjellet.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Risikoen er ikke stor, men det kreves likevel at vi tar den på alvor. Det er såpass store bevegelser her og det er et såpass urolig fjellparti, og en utrasing vil ha så store konsekvenser for så mange at man tør ikke å sitte å håpe at det ikke skal skje. Vi er nok nødt til å følge det opp på en ordentlig måte og sørge for at alle forholdsregler blir tatt, sier Mo.

Varslingssystem

Fredag var det befaring i Nordnesfjellet. Mo mener at det er viktig å se om sprekkene i fjellet kanskje blir større og om man trenger et varslingssystem.

– Hvis det viser seg at bevelgesene er større enn tidligere, så må man ha et varslingssystem, som gjør at man skal kunne varsle i god tid før en stor utrasing kommer. Hvis det er en reell fare for at fjellpartiet vil rase ut, så er det veldig viktig å kunne varsle tidlig.

Får 10 millioner kroner

I følge Fylkesråd for miljø og samferdsel i Troms, Synnøve Søndergaard, vil overvåkningsprosjektet ved Nordnesfjellet få 10 millioner kroner i statlige overføringer fra og med neste år. Det skriver Framtid i Nord .

På Nordnesfjellet er det en hytte med data hvor man kan følge med på registreringene som blir gjort.

På Nordnesfjellet er det en hytte med data hvor man kan følge med på registreringene som blir gjort.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Vi bruker de store ressursene nå i første omgang for å avklare om det er en fare og om det er grunn til å iverksette ytterlige tiltak, sier Bjørn Inge Mo.

Skal vurdere dataene

Teknisk sjef Roald Elvenes i Kåfjord, som også var med på befaringen fredag, sier at nå skal geologene gå igjennom dataene og vurdere om det er behov for en overvåkingsfase.

– Nå har vi drevet med kontinuerlige målinger, og så vil man da se om bevegelsen er såpass stor at man må sette igang et større apparat for dette. Det er for tidlig å si noe ennå, men vi regner med at vi i løpet av vinteren får en konklusjon på fremtida her.

Nordnesfjellet

Her er den største sprekken i Nordnesfjellet. Sprekken er nesten ti meter bred.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget