Hopp til innhold

– Oljeomlastningshavn kan ødelegge fjordfisket

– Korsfjorden og Bøkfjorden er tapt som fiskefelt dersom planene om oljeomlastningshavn realiseres på Gamneset i Sør-Varanger kommune, mener fjordfisker Arne Pedersen.

Torskefiske

.– Dette kan bare bli minner i mange tradisjonelle fiskeplasser dersom store tank- og bulkskip overtar plassene, forklarer fisker Arne Pedersen fra Vestre-Jakobselv.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han er leder i Øst-Finnmark Kystfiskarlag som frykter for at fjordfiskere kan bli fortrengt vekk fra sine tradisjonelle fiskeplasser hvis det bygges en oljeomlastningsterminal på Gamneset i Sør-Varanger slik planlagt.

Nå krever de at myndighetene stanser planene inntil det foreligger en konsekvensanalyse. Kravet er sendt til Fiskeridirektoratet, Finnmarkseiendommen og Sør-Varanger kommune.

– Plasseringen av oljeomlastningshavna på Gamneset, kommer i sterk berøring med etablerte fangstfelt i Bøkfjorden og Korsfjorden. Fjordene er dessuten oppvekstområde for sild, forklarer fisker og leder i Øst-Finnmark Kystfiskarlag, Arne Pedersen, til NRK Sápmi.

Norterminal

I følge avtalen som Norterminal og Finnmarkseiendommen undertegnet i januar, er et område rundt 1000 mål ytters på Gamneset satt av til ny oljeomlastningshavn.

Selv om Fiskeridirektoratet tar henvendelsen på alvor, ønsker de på nåværende tidspunkt ikke å kommentere de konkrete planene, men kun si noe om hvordan slike utbyggingssaker blir behandlet på et generelt grunnlag.

– I store utbyggingssaker som i dette tilfelle, vil det normalt forlanges konsekvensutredning. Og da blir det vår plikt å vurdere eventuelle effekter for fiskeriene og oppdrettsnæringen, svarer seksjonssjef Sigmund Pleym Hågensen i Fiskeridirektoratet region Finnmark.

– Fiskerne frykter for at de vil bli fortrengt bort fra sine tradisjonelle fiskeplasser. Hvor forståelig er denne frykten?

– Siden det drives fiske i det aktuelle området, er det naturlig og forståelig at fiskerne reagerer mot utbyggingsplanene, svarer Hågensen.

– Store tankskip overtar

Arne Pedersen

Arne Pedersen, fisker og leder i Øst-Finnmark Kystfiskarlag

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er selskapet Norterminal As som har undertegnet en avtale med Finnmarkseiendommen om å bruke et område på rundt 1000 mål ytterst på Gamneset i Korsfjorden til olje- og gassterminal.

– I første omgang er basen tenkt for omlastning av russisk olje. Men også norsk olje, og også på sikt gass, skal kunne behandles, har investor Jacob B. Stolt-Nielsen forklart til NRK tidligere.

Anlegget skal etter planen stå klart i 2016 eller 2017, og kan gi et sted mellom 70 og 120 permanente arbeidsplasser.

Selskapet har vurdert flere lokaliteter, men funnet ut at området på Gamneset er det beste alternativet blant annet på grunn av gunstige vær- og vindforhold, og nærhet til Barentshavet og en stor flyplass.

Anlegget vil kunne ta imot skip på opp til 300.000 dødvekttonn, og det vil trolig ta imot 150 til 300 skip i løpet av et år.

– Slike store tankeskip krever stor plass, og vil okkupere hele Korsfjorden og deler av Bøkfjorden, frykter Arne Pedersen.

– En umulig kombinasjon

Men nå vil fjordfiskerne at planene legges på is inntil det foreligger en konsekvensanalyse. I skrivet fra Øst-Finnmark Kystfiskarlag til aktuelle myndigheter, heter det:

"En omlastningshamn av denne dimensjonen er umulig å kombinere med et fiske med faststående bruk. Det betyr at Korsfjorden og Bøkfjorden er tapt som fiskefelt dersom planene realiseres.

Overslag som er gjort, viser at det tas fangst for cirka ti millioner kroner årlig fra Kors- og Bøkfjorden. Rundt regnet er det 25 til 30 fiskere i drift på de fjordene i krabbesesongen. Det vil være umulig med et normalt fiske med faststående fiskeredskaper dersom disse sjøarealene tas i bruk for planlagt oljerelatert virksomhet."

Frykter uhell

Men også eventuelle uhell skremmer kystfiskarlaget:

"Overflatestrømmen på fjordene er sterk. Et uhell i oljehavna vil føre forurensning ganske raskt langt ut på Varangerfjorden.

Normalt er det slik at sjøarealer, og som er fangstfelt, er det fiskerne som har førsteretten til. Denne retten utfordres hele tiden av oljemyndighetene og lokalpolitikerne som stadig gir tillatelse til virksomhet som fortrenger fiskerne", heter det i skrivet fra Øst-Finnmark Kystfiskarlag.

– Utsatt for stadig nye inngrep

– Men det er ikke bare omlastningshavna som fortrenger fiskerne. Det gjør også den stadig økende oppdrettsvirksomheten i Varangerfjorden. Samlet sett utgjør dette et uakseptabelt stort inngrep i fiskernes rettigheter, forklarer Arne Pedersen til NRK Sápmi.

– Sjøarealene i Korsfjorden og Bøkfjorden har vært brukt av kyst- og fjordfiskerne i generasjoner. Nå planlegges arealene for et helt annet formål uten at juridiske, næringsmessige og kulturelle forhold som angår fiskerne er blitt utredet eller vektlagt.

Her er kravene:


I brevet retter de følgende fire-punkts krav til myndighetene:


1. Finnmarkseiendommen, Sør-Varanger kommunen og Fiskeridirektoratet må gi pålitelig svar på hvordan fiskerne blir berørt av planene om oljeomlasting på Korsfjorden.

2. Finnmarkseiendommen bør sørge for at de historiske rettighetene til kyst- og fjordfiskerne blir kartlagt, herunder om fiskerne fortsatt vil ha rett til å utøve sin virksomhet eller kan ha adgang til fiskeressursene som befinner seg på Kors- og Bøkfjorden dersom planene blir gjennomført.

3. Øst-Finnmark Kystfiskarlag mener det foreløpig ikke finnes lovgivning som kan tilsidesette førsteretten fiskerne har til sine fangstfelt. Om det mot for modning likevel skulle være slik at kyst- og fjordfiskerne mister sin rett til de aktuelle sjøarealene ber vi FeFo klargjøre lovgrunnlaget som er brukt til å endre fiskernes rettigheter. Rettighetsspørsmålet bør etter vår mening forelegges Finnmarkskommisjonen for nærmere avklaring, herunder eventuelle erstatningsordninger dersom fiskerne fratas sine hevdvunne rettigheter til de angjeldende sjøarealer.

4. Vi ber om at Fiskeridirektoratet sørger for at de fiskeribiologiske forholdene på Bøk- og Korsfjorden blir kartlagt på en forsvarlig måte der det også gis en vurdering av hva fiskeressursene kan utsettes for dersom planene blir realisert.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.