Hopp til innhold

– Oljeomlastningshavn kan ødelegge fjordfisket

– Korsfjorden og Bøkfjorden er tapt som fiskefelt dersom planene om oljeomlastningshavn realiseres på Gamneset i Sør-Varanger kommune, mener fjordfisker Arne Pedersen.

Torskefiske

.– Dette kan bare bli minner i mange tradisjonelle fiskeplasser dersom store tank- og bulkskip overtar plassene, forklarer fisker Arne Pedersen fra Vestre-Jakobselv.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han er leder i Øst-Finnmark Kystfiskarlag som frykter for at fjordfiskere kan bli fortrengt vekk fra sine tradisjonelle fiskeplasser hvis det bygges en oljeomlastningsterminal på Gamneset i Sør-Varanger slik planlagt.

Nå krever de at myndighetene stanser planene inntil det foreligger en konsekvensanalyse. Kravet er sendt til Fiskeridirektoratet, Finnmarkseiendommen og Sør-Varanger kommune.

– Plasseringen av oljeomlastningshavna på Gamneset, kommer i sterk berøring med etablerte fangstfelt i Bøkfjorden og Korsfjorden. Fjordene er dessuten oppvekstområde for sild, forklarer fisker og leder i Øst-Finnmark Kystfiskarlag, Arne Pedersen, til NRK Sápmi.

Norterminal

I følge avtalen som Norterminal og Finnmarkseiendommen undertegnet i januar, er et område rundt 1000 mål ytters på Gamneset satt av til ny oljeomlastningshavn.

Selv om Fiskeridirektoratet tar henvendelsen på alvor, ønsker de på nåværende tidspunkt ikke å kommentere de konkrete planene, men kun si noe om hvordan slike utbyggingssaker blir behandlet på et generelt grunnlag.

– I store utbyggingssaker som i dette tilfelle, vil det normalt forlanges konsekvensutredning. Og da blir det vår plikt å vurdere eventuelle effekter for fiskeriene og oppdrettsnæringen, svarer seksjonssjef Sigmund Pleym Hågensen i Fiskeridirektoratet region Finnmark.

– Fiskerne frykter for at de vil bli fortrengt bort fra sine tradisjonelle fiskeplasser. Hvor forståelig er denne frykten?

– Siden det drives fiske i det aktuelle området, er det naturlig og forståelig at fiskerne reagerer mot utbyggingsplanene, svarer Hågensen.

– Store tankskip overtar

Arne Pedersen

Arne Pedersen, fisker og leder i Øst-Finnmark Kystfiskarlag

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er selskapet Norterminal As som har undertegnet en avtale med Finnmarkseiendommen om å bruke et område på rundt 1000 mål ytterst på Gamneset i Korsfjorden til olje- og gassterminal.

– I første omgang er basen tenkt for omlastning av russisk olje. Men også norsk olje, og også på sikt gass, skal kunne behandles, har investor Jacob B. Stolt-Nielsen forklart til NRK tidligere.

Anlegget skal etter planen stå klart i 2016 eller 2017, og kan gi et sted mellom 70 og 120 permanente arbeidsplasser.

Selskapet har vurdert flere lokaliteter, men funnet ut at området på Gamneset er det beste alternativet blant annet på grunn av gunstige vær- og vindforhold, og nærhet til Barentshavet og en stor flyplass.

Anlegget vil kunne ta imot skip på opp til 300.000 dødvekttonn, og det vil trolig ta imot 150 til 300 skip i løpet av et år.

– Slike store tankeskip krever stor plass, og vil okkupere hele Korsfjorden og deler av Bøkfjorden, frykter Arne Pedersen.

– En umulig kombinasjon

Men nå vil fjordfiskerne at planene legges på is inntil det foreligger en konsekvensanalyse. I skrivet fra Øst-Finnmark Kystfiskarlag til aktuelle myndigheter, heter det:

"En omlastningshamn av denne dimensjonen er umulig å kombinere med et fiske med faststående bruk. Det betyr at Korsfjorden og Bøkfjorden er tapt som fiskefelt dersom planene realiseres.

Overslag som er gjort, viser at det tas fangst for cirka ti millioner kroner årlig fra Kors- og Bøkfjorden. Rundt regnet er det 25 til 30 fiskere i drift på de fjordene i krabbesesongen. Det vil være umulig med et normalt fiske med faststående fiskeredskaper dersom disse sjøarealene tas i bruk for planlagt oljerelatert virksomhet."

Frykter uhell

Men også eventuelle uhell skremmer kystfiskarlaget:

"Overflatestrømmen på fjordene er sterk. Et uhell i oljehavna vil føre forurensning ganske raskt langt ut på Varangerfjorden.

Normalt er det slik at sjøarealer, og som er fangstfelt, er det fiskerne som har førsteretten til. Denne retten utfordres hele tiden av oljemyndighetene og lokalpolitikerne som stadig gir tillatelse til virksomhet som fortrenger fiskerne", heter det i skrivet fra Øst-Finnmark Kystfiskarlag.

– Utsatt for stadig nye inngrep

– Men det er ikke bare omlastningshavna som fortrenger fiskerne. Det gjør også den stadig økende oppdrettsvirksomheten i Varangerfjorden. Samlet sett utgjør dette et uakseptabelt stort inngrep i fiskernes rettigheter, forklarer Arne Pedersen til NRK Sápmi.

– Sjøarealene i Korsfjorden og Bøkfjorden har vært brukt av kyst- og fjordfiskerne i generasjoner. Nå planlegges arealene for et helt annet formål uten at juridiske, næringsmessige og kulturelle forhold som angår fiskerne er blitt utredet eller vektlagt.

Her er kravene:


I brevet retter de følgende fire-punkts krav til myndighetene:


1. Finnmarkseiendommen, Sør-Varanger kommunen og Fiskeridirektoratet må gi pålitelig svar på hvordan fiskerne blir berørt av planene om oljeomlasting på Korsfjorden.

2. Finnmarkseiendommen bør sørge for at de historiske rettighetene til kyst- og fjordfiskerne blir kartlagt, herunder om fiskerne fortsatt vil ha rett til å utøve sin virksomhet eller kan ha adgang til fiskeressursene som befinner seg på Kors- og Bøkfjorden dersom planene blir gjennomført.

3. Øst-Finnmark Kystfiskarlag mener det foreløpig ikke finnes lovgivning som kan tilsidesette førsteretten fiskerne har til sine fangstfelt. Om det mot for modning likevel skulle være slik at kyst- og fjordfiskerne mister sin rett til de aktuelle sjøarealene ber vi FeFo klargjøre lovgrunnlaget som er brukt til å endre fiskernes rettigheter. Rettighetsspørsmålet bør etter vår mening forelegges Finnmarkskommisjonen for nærmere avklaring, herunder eventuelle erstatningsordninger dersom fiskerne fratas sine hevdvunne rettigheter til de angjeldende sjøarealer.

4. Vi ber om at Fiskeridirektoratet sørger for at de fiskeribiologiske forholdene på Bøk- og Korsfjorden blir kartlagt på en forsvarlig måte der det også gis en vurdering av hva fiskeressursene kan utsettes for dersom planene blir realisert.

Korte nyheter

  • Over 260.000 har sett «Blücher» på kino

    Den norske krigsfilmen har blitt tatt godt imot etter premieren 26. september i høst.

    Totalt har 262.415 sett filmen på kino inn mot helgen.

    I forrige uke var det 18.097 som så «Blücher».

    Det melder Film og Kino.

    Det er hammerfestingen Bjørn Sundquist som spiller hovedrollen som oberst Birger Kristian Eriksen.

    fire uniformerte menn som speider med kikkert
    Foto: Lillian Julsvik / Ymer Media
  • Har svart på Fosen-spørsmål i tre år – nå er hun Støres statssekretær

    Loga sámegillii.

    Flere i regjeringens politiske ledelse har byttet departementer.

    Tidligere statssekretær for energiminister Terje Aasland, Elisabeth Sæther fra Mosjøen, er utnevnt til statssekretær for statsminister Jonas Gahr Støre.

    Sæther har i over tre år blant annet hatt ansvar for å svare på spørsmål om vindkraftutbygging i Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt på Fosen i Trøndelag, og om oppfølging av Fosen-dommen fra Høyesterett.

    Aaslands nye statssekretærer er Snorre Erichsen Skjevrak og Marte Haabeth Grindaker.

    Skjevrak rykker opp fra stillingen som politisk rådgiver, mens Grindaker kommer fra en lederstilling i Statkraft.

    Sametingspresident i diskusjon med statssekretær.
    Foto: Mona Solbakk
  • Sæther lea dál Støre stáhtačálli

    Les på norsk.

    Elisabeth Sæther lea heaitán energiijadepartemeantta stáhtačállin. Doppe sus lea golbma ja bealle jagi leamaš ovddasvástádus vástidit earret eará Fovse bieggafápmohuksemiid ja alimusrievtti duomu čuovvoleami birra.

    Sæther joatká ain ráđđehusa doaimmain, go son lea nammaduvvon ges Jonas Gahr Støre stáhtačállin, stáhtaministara kantuvrras.

    Sæther lea Musseres Nordlánddas eret.

    Energiijaministtar Terje Aasland ođđa stáhtačállit leaba ges Marte Haabeth Grindaker, ja Snorre Erichsen Skjevrak, guhte lea leamaš seamma departemeanttas politihkalaš ráđđeaddi.

    Grindaker ges lea jođihan Statkraft servodatoktavuođa ossodaga.

    Elisabeth Sæther
    Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK