Hopp til innhold

Vil endre Sametingsvalget

Sametingsvalget 2013 er evaluert på et seminar i Sametinget tidligere i år, hvor det trekkes frem at valgdeltakelsen var liten, opptellingen gikk sent og det var varierende praksis i valglokalene.

Jørn Are Gaski

Plenumsleder Jørn Are Gaski i Sametinget ønsker endringer i sametingsvalget for å få opp valgdeltakelsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå ønsker plenumsleder Jørn Are Gaski i Sametinget at man får endringer ved det neste sametingsvalget.

– Jeg tror at et elektronisk sametingsvalg kan løse noen av de utfordringene vi har hatt ved disse valgene.

Har evaluert valget

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har evaluert stortingsvalget 2013, og det er kommet forslag til endringer i valgloven som skal sendes på høring.

Denne rapporten skal departementet følge opp grundig sier statsråd Jan Tore Sanner og nå planlegger de å legge frem et forslag om nye personvalgregler for Stortinget høsten 2015.

Representanter fra samme departements valgsekretariat og Sametingets plenumsstab var med i evalueringen av fjorårets sametingsvalg, møte som var i Karasjok, men det er ikke foreslått noen endringer for det neste sametingsvalget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Mange stemmer borte

På seminaret hvor de gjennomgikk sametingsvalget, kom det frem at valgdeltakelsen var lav i de sørligste valgkretsene, det er også varierende praksis om hvordan valgbodene til sametingsvalgene blir plassert i kommunene.

Det er også skiftende rutiner i kommunene om hvordan man skal stemme ved sametingsvalget, opptellingen gikk sent og noen stemmer ble forkastet siden de var blitt borte i posten og ikke kom frem innen tidsfristen til opptellingssentralen.

– Mye av det vi tok opp på denne valgevalueringen, er mye av det samme som også tidligere er trukket frem når det gjelder gjennomføringen av sametingsvalget, sier Jørn Are Gaski.

– Må opp i plenum

Gaski er ikke den første som ønsker et elektronisk sametingsvalg. I fjor høst sa Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim at de ikke klarer å presentere det endelige resultatet i sametingsvalget valgdagen og ønsket seg elektronisk avstemning.

Valgloven bestemmelser sier at kretser med færre enn 30 stemmeberettigede, ikke skal telles opp i valgkretsen, men sendes til større valgsteder, noe som også har tatt tid.

– Vi må nok ha en gjennomgang av sametingsvalget i plenum og komme med forslag om hvordan vi ønsker at valget kan gjennomføres smidigere, foreslår Gaski.

– Svaret på den lave valgdeltakelsen må jo være at det blir lettere for folk å få stemt, mange må kjøre lange strekninger for å kunne stemme ved sametingsvalget, forklarer plenumslederen.

Venter på resultat

På valgseminaret om sametingsvalget, ble det enighet om at de vil se på hvordan den elektroniske stemmegivningen til stortingsvalget sist høst fungerte, i blant annet Bodø og Hammerfest hvor de kunne benytte denne ordningen.

– Vi er blitt enige om å se hvordan det fungerte, legger det da frem for Sametingets plenum, så kan vi starte arbeidet med å jobbe med våre forslag mot regjering og storting, sier Gaski.

Ingen evaluering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke foretatt en egen evaluering av sametingsvalget, skriver kommunikasjonsenheten i departementet. Sametinget evaluerer selv gjennomføringen av sametingsvalget 2013. Det foreligger ingen planer fra departementets side om ytterligere evaluering av sametingsvalget i 2013.

Gjennomføring av sametingsvalg reguleres av forskrift om valg til Sametinget, som er gitt i medhold av sameloven. Ansvaret for regelverket for valggjennomføringen ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men det er Sametinget som er øverste administrative valgmyndighet, skriver de i e-posten.

Vil ikke spekulere

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke mottatt noen formell henvendelse fra Sametinget der det fremkommer at det er et ønske å prøve ut stemmegivning over Internett ved sametingsvalg. Dersom departementet mottar en slik henvendelse vil den bli vurdert og behandlet på ordinær måte.

Departementet ønsker ikke å spekulere i hva utfallet av en slik vurdering vil være uten å ha mottatt en konkret henvendelse, og før Sametingets eventuelt har lagt frem sine synspunkter i saken, skriver kommunikasjonsenheten.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.