Hopp til innhold

Vil endre Sametingsvalget

Sametingsvalget 2013 er evaluert på et seminar i Sametinget tidligere i år, hvor det trekkes frem at valgdeltakelsen var liten, opptellingen gikk sent og det var varierende praksis i valglokalene.

Jørn Are Gaski

Plenumsleder Jørn Are Gaski i Sametinget ønsker endringer i sametingsvalget for å få opp valgdeltakelsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå ønsker plenumsleder Jørn Are Gaski i Sametinget at man får endringer ved det neste sametingsvalget.

– Jeg tror at et elektronisk sametingsvalg kan løse noen av de utfordringene vi har hatt ved disse valgene.

Har evaluert valget

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har evaluert stortingsvalget 2013, og det er kommet forslag til endringer i valgloven som skal sendes på høring.

Denne rapporten skal departementet følge opp grundig sier statsråd Jan Tore Sanner og nå planlegger de å legge frem et forslag om nye personvalgregler for Stortinget høsten 2015.

Representanter fra samme departements valgsekretariat og Sametingets plenumsstab var med i evalueringen av fjorårets sametingsvalg, møte som var i Karasjok, men det er ikke foreslått noen endringer for det neste sametingsvalget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Mange stemmer borte

På seminaret hvor de gjennomgikk sametingsvalget, kom det frem at valgdeltakelsen var lav i de sørligste valgkretsene, det er også varierende praksis om hvordan valgbodene til sametingsvalgene blir plassert i kommunene.

Det er også skiftende rutiner i kommunene om hvordan man skal stemme ved sametingsvalget, opptellingen gikk sent og noen stemmer ble forkastet siden de var blitt borte i posten og ikke kom frem innen tidsfristen til opptellingssentralen.

– Mye av det vi tok opp på denne valgevalueringen, er mye av det samme som også tidligere er trukket frem når det gjelder gjennomføringen av sametingsvalget, sier Jørn Are Gaski.

– Må opp i plenum

Gaski er ikke den første som ønsker et elektronisk sametingsvalg. I fjor høst sa Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim at de ikke klarer å presentere det endelige resultatet i sametingsvalget valgdagen og ønsket seg elektronisk avstemning.

Valgloven bestemmelser sier at kretser med færre enn 30 stemmeberettigede, ikke skal telles opp i valgkretsen, men sendes til større valgsteder, noe som også har tatt tid.

– Vi må nok ha en gjennomgang av sametingsvalget i plenum og komme med forslag om hvordan vi ønsker at valget kan gjennomføres smidigere, foreslår Gaski.

– Svaret på den lave valgdeltakelsen må jo være at det blir lettere for folk å få stemt, mange må kjøre lange strekninger for å kunne stemme ved sametingsvalget, forklarer plenumslederen.

Venter på resultat

På valgseminaret om sametingsvalget, ble det enighet om at de vil se på hvordan den elektroniske stemmegivningen til stortingsvalget sist høst fungerte, i blant annet Bodø og Hammerfest hvor de kunne benytte denne ordningen.

– Vi er blitt enige om å se hvordan det fungerte, legger det da frem for Sametingets plenum, så kan vi starte arbeidet med å jobbe med våre forslag mot regjering og storting, sier Gaski.

Ingen evaluering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke foretatt en egen evaluering av sametingsvalget, skriver kommunikasjonsenheten i departementet. Sametinget evaluerer selv gjennomføringen av sametingsvalget 2013. Det foreligger ingen planer fra departementets side om ytterligere evaluering av sametingsvalget i 2013.

Gjennomføring av sametingsvalg reguleres av forskrift om valg til Sametinget, som er gitt i medhold av sameloven. Ansvaret for regelverket for valggjennomføringen ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men det er Sametinget som er øverste administrative valgmyndighet, skriver de i e-posten.

Vil ikke spekulere

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke mottatt noen formell henvendelse fra Sametinget der det fremkommer at det er et ønske å prøve ut stemmegivning over Internett ved sametingsvalg. Dersom departementet mottar en slik henvendelse vil den bli vurdert og behandlet på ordinær måte.

Departementet ønsker ikke å spekulere i hva utfallet av en slik vurdering vil være uten å ha mottatt en konkret henvendelse, og før Sametingets eventuelt har lagt frem sine synspunkter i saken, skriver kommunikasjonsenheten.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.