Hopp til innhold

Venor skal ikke nedlegges

Venor AS vil fortsette å leie lokalene, selv om bygget blir solgt.

Venor

Venor AS har produsert lavvoer og telt siden 1984.

Foto: Åse Pulk / NRK

Spekaulasjonene har gått høylydt i Kautokeino, etter at det tidligere i høst dukket opp et "til salgs-skilt" på lokalene til Venor AS.

Lavvoprodusenten Venor AS som hadde 25 års jubileum i 2009, har på det meste holdt en produksjon på ti årsverk. Senest i 2007 ble lokalene deres bygget ut.

– Har fått mange spørsmål

Johan Mikkel Bongo

Johan Mikkel Bongo sier at nye eiere kan bidra til å fylle opp lokalene som står tomme.

Foto: Venor AS

Daglig leder Johan Mikkel Bongo forteller til NRK at han nå ønsker å gå ut offentlig, for å få stanset de mage spekulasjonene om Venors framtid:

– Etter at skiltet kom opp på veggen, har jeg stadig fått spørsmål om vi skal legge ned drifta, om vi skal flytte, og lignende. Men saken er helt udramatisk; Venor skal drive som før, det er bare selve bygget som er til salgs, forteller Johan Mikkel.

Venor AS kun leietaker

Han forteller videre at Venor AS ikke eier bygningen, men er kun et rent driftsselskap. Venor AS er kun leietaker i bygget, og det har de i praksis vært i mange år allerede.

Det er eksskona Rávdna Sára O. Hætta som eier bygget. Hun ønsker å satse mer på sin bedrift Ivnnit i Tromsø, og vil derfor selge bygget som Venor AS leier.

Etter at hun flyttet til Tromsø, er halvparten av "Venor-bygget" blitt stående ubrukt, og det har vært vanskelig å finne leietakere.

Nissen på lasset

Venor AS

Dette skiltet har satt spekulasjonene i gang.

Foto: Roger Manndal, NRK

Johan Mikkel forteller at om bygget selges, vil Venor fortsette å drive i de samme lokalene:

– Ja, vi blir på en måte nissen på lasset. Vi har en langsiktig leiekontrakt, og vil fortsette å leie halvparten av lokalene selv om det kommer nye eiere. Venor kommer til å drive upåvirket av dette, og selve salget er helt udramatisk for vår del, understreker Johan Mikkel Bongo overfor NRK.

Korte nyheter

  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Svindelbølge: Utgir seg for å være politiet og namsfogden

    Politiet i Finnmark varsler ny svindelbølge i Finnmark. De siste dagene har de fått flere henvendelser om svindlere som prøver å lokke til seg sensitiv informasjon som BankID. Svindlerne utgir seg for å være politi og namsfogden – myndighetenes organ for tvangsinndrivelse.

    – Hvis personer stiller deg unormale spørsmål om BankID og sensitive opplysninger som du ikke skal gi ifra deg, må du være på vakt, sier operasjonsleder Lars Rune Hagen til NRK.

    Politiet vil aldri be deg oppgi kontonummer eller BankID over telefon.

    Svindelmetoden som er brukt heter spoofing. Dette er en metode som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse.

    Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre.

    Ring sentralbordet til politiet om du er usikker på om det er de som ringer: 02800.

    Svindlere utgir seg for å være politi
  • Kaldeste aprildagen i Nord-Norge på 33 år 

    I april ble det satt 17 kulderekorder i Norge. Og i Finnmark ble de største avvikene målt.

    Laveste temperatur ble målt på Cuovddatmohkki i Karasjok kommune.

    – Den 5. april var det -32,9 grader. Så lave temperaturer i april har vi ikke hatt siden 1991, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

    Landstemperaturen for april endte 0,6 grader under normalen.

    – Avslutningen av april ble såpass mild at vi bare må tilbake til 2021 for å finne en kaldere april, sier Mamen.

    Siden oktober har temperaturene i Norge og Skandinavia for det meste vært under normalen, mens temperaturene ellers i Europa har vært høyere enn normalt.

    Landskapsbilde av Karasjok mot Karigasniemi Finland. en himmel farget i blått lilla rosa og hvitt.
    Foto: NAIMA KHAN NERGÅRD