Hopp til innhold

Varmere oktober i hele Norge – temperaturen stiger år for år

Hele Norge opplevde en varmere oktober enn normalt, og slik vil det trolig også bli i årene fremover. Men den kalde vinteren nordpå melder, naturlig nok, fortsatt sin ankomst.

Lavvo

Gjennomsnittstemperaturen i Karasjok i oktober i år var -1,1 grader.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / DNT

Hørt om den rekordlave temperaturen i Finnmark høsten 1942?

Da var det hele 34,7 minusgrader i Šihččajávri i Kautokeino. Den slags temperaturer i oktobermåned vil vi nok imidlertid ikke se fremover. Årets oktober var nemlig varmere enn normalen, og varmere skal det bli.

– Vi ser at det blir jevnt over mildere i hele landet, det er snakk om en temperaturstigning når man ser stort på det, forklarer meteorologikonsulent Håvard Larsen til NRK.

Tidligere denne uken kom det frem at Finnmarksvidda opplever større endringer i klima og vær enn noen andre steder i Norge.

– Da jeg var liten, kunne det være minus 30 grader i oktober og november. Nå er det varmegrader, sier reineier Inga Triumf til NTB.

Denne oversikten fra Meteorologisk Institutt viser klima- og værendringer i Norge.

Stiger flere grader

Ifølge Norsk Klimaservicesenter vil gjennomsnittstemperaturen i Norge i løpet av dette århundret stige med 4,5 grader. Lavtliggende områder vil også oppleve å få mindre snø, mens man i høyfjellområdet vil få mer snø i enkelte perioder.

Meteorolog Larsen kan opplyse at Karasjok i Finnmark hadde en gjennomsnittstemperatur på -1,1 grader i oktober. Det er ikke langt unna normalen, men fortsatt varmere enn tidligere.

– Det er ikke veldig uvanlig at det er så mildt i oktober, og temperaturene svinger fra dag til dag.

– Hvorfor svinger temperaturen i større grad på innlandet sammenlignet med kysten?

– Havet sørger for varme. Derfor opplever de sjeldnere så store temperaturforskjeller, forklarer Larsen.

Les også: Har du ikke skiftet til vinterdekk ennå?

Skyver lufta

For mens Karasjok hadde en gjennomsnittstemperatur under null på gradestokken, opplevde Helgelandskysten en snittemperatur på 8,5 grader. Det er også varmt.

– I situasjoner hvor det er klart og stille vær, vil du har store temperaturforskjeller over et lite område. Du kan si det sånn at all den kalde lufta blir samlet i en del søkk og daler.

– Hvorfor?

– Fordi den kalde lufta er tyngre enn den varme, sier Larsen.

– Hvordan blir vinteren seende ut med tanke på temperatur?

– Det er vanskelig å spå. Kaldt blir det uansett, i nord, avslutter Larsen.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK