Hopp til innhold

Varmere oktober i hele Norge – temperaturen stiger år for år

Hele Norge opplevde en varmere oktober enn normalt, og slik vil det trolig også bli i årene fremover. Men den kalde vinteren nordpå melder, naturlig nok, fortsatt sin ankomst.

Lavvo

Gjennomsnittstemperaturen i Karasjok i oktober i år var -1,1 grader.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / DNT

Hørt om den rekordlave temperaturen i Finnmark høsten 1942?

Da var det hele 34,7 minusgrader i Šihččajávri i Kautokeino. Den slags temperaturer i oktobermåned vil vi nok imidlertid ikke se fremover. Årets oktober var nemlig varmere enn normalen, og varmere skal det bli.

– Vi ser at det blir jevnt over mildere i hele landet, det er snakk om en temperaturstigning når man ser stort på det, forklarer meteorologikonsulent Håvard Larsen til NRK.

Tidligere denne uken kom det frem at Finnmarksvidda opplever større endringer i klima og vær enn noen andre steder i Norge.

– Da jeg var liten, kunne det være minus 30 grader i oktober og november. Nå er det varmegrader, sier reineier Inga Triumf til NTB.

Denne oversikten fra Meteorologisk Institutt viser klima- og værendringer i Norge.

Stiger flere grader

Ifølge Norsk Klimaservicesenter vil gjennomsnittstemperaturen i Norge i løpet av dette århundret stige med 4,5 grader. Lavtliggende områder vil også oppleve å få mindre snø, mens man i høyfjellområdet vil få mer snø i enkelte perioder.

Meteorolog Larsen kan opplyse at Karasjok i Finnmark hadde en gjennomsnittstemperatur på -1,1 grader i oktober. Det er ikke langt unna normalen, men fortsatt varmere enn tidligere.

– Det er ikke veldig uvanlig at det er så mildt i oktober, og temperaturene svinger fra dag til dag.

– Hvorfor svinger temperaturen i større grad på innlandet sammenlignet med kysten?

– Havet sørger for varme. Derfor opplever de sjeldnere så store temperaturforskjeller, forklarer Larsen.

Les også: Har du ikke skiftet til vinterdekk ennå?

Skyver lufta

For mens Karasjok hadde en gjennomsnittstemperatur under null på gradestokken, opplevde Helgelandskysten en snittemperatur på 8,5 grader. Det er også varmt.

– I situasjoner hvor det er klart og stille vær, vil du har store temperaturforskjeller over et lite område. Du kan si det sånn at all den kalde lufta blir samlet i en del søkk og daler.

– Hvorfor?

– Fordi den kalde lufta er tyngre enn den varme, sier Larsen.

– Hvordan blir vinteren seende ut med tanke på temperatur?

– Det er vanskelig å spå. Kaldt blir det uansett, i nord, avslutter Larsen.

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.