Hopp til innhold

- Finnes ikke jeg i dette samfunn?

– Jeg tenkte nå får jeg ikke stemme, så jeg ble litt små irritert. Alle skal jo være i manntallet.

Stemme

Tom Arild Øvregård finnes ikke i manntallet.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

– Jeg tenkte nå får jeg ikke stemme, så jeg ble litt små irritert når de ikke fant meg. Alle skal jo være i manntallet, sier Tom Arild Øvregård.

Tom Arild Øvregård

Tom Arild Øvregård er oppgitt

Foto: NRK Sápmi

Øvregård forteller at alle skal jo være registrert i manntallet og det er merkelig at en slik feil kan skje. Øvergård har fått intrykket av at de ikke bryr seg om ungdom, han forteller også at når man ikke finnes i manntallet så finnes man jo heller ikke i dette samfunn.

– Det kan jo såre litt når man finner ut at man ikke er registert i manntallet, sier Tom Arild Øvregård.

Beklaglig at dette skjer

Leder i valgstyret i Karasjok, Kirsten Appfjell forteller at det er meget beklagelig at dette skjer, og det er vanskelig for henne å vite hvorfor Tom Arild ikke fikk stemt på den riktige måten.

– De stemmene som ikke er godkjent blir sendt til valgstyret, og der skal de vurdere og behandle stemmesedlene som ikke ble godkjent på grunn av at man ikke var i manntallet, sier Appfjell.

Kirsten Appfjell

Leder i valgstyret i Karasjok, Kirsten Appfjell

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Stemmer som ikke er blitt godkjent blir ikke kastet forsikrer Appfjell, disse blir samlet og behandlet i valgstyret.

Trist om stemmen ikke teller

Øvregård forventer at dette skal gå bra, men det det er klart at man ikke kan ha store forventinger etter slike hendelser.

– Så klart det er trist om stemmen min ikke teller, men vis ikke så får det bare være, avslutter Øvregård.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK