Hopp til innhold

Valgkampsak: - Ansett en hundefanger

Odd Mathis Nilsen Hætta fikk drapstrusler fordi han fanget løshunder. Nå støtter han forslaget om å ansette en hundefanger i Kautokeino.

- Folk er redde. Mange tør ikke å trimme på grunn av løshundene, sier Hætta til nrk.no/sami.

Odd Mathis Nilsen Hætta

Odd Mathis Nilsen Hætta fra Kautokeino støtter forslaget om kommunal hundefanger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han var kommunal hundefanger i Kautokeino fram til 2004.

- "Du kommer ikke til å leve lenge hvis du ikke slipper hunden min". Det var beskjeden jeg fikk, forteller Hætta.

Han støtter likevel Kautokeino Arbeiderpartis forslag i valgprogrammet om å engasjere en hundefanger for å få bukt med løshundproblemet.

30 hunder på en uke

Odd Mathis Nilsen Hætta jobbet som hundefanger i nesten tre år.

- Jeg synes vi fikk kontroll på problemet. Det var spesielt om høsten og vinteren at det var mye løshunder i bygda. På det meste fanget jeg mellom 20 og 30 hunder i løpet av en uke, forteller han.

Hætta opplevde å bli angrepet.

- Stort sett gikk det bra. Hvis du ikke er redd, så angriper ikke hunden.

Den tidligere hundefanger tror han i løpet av årene fanget opp mot 200 hunder.

"Hundeanstalt"

- Jeg tok med meg hundene til en hundeanstalt. Vi annonserte at det var hunder her, forteller Hætta.

Hentet ikke eieren hunden, avlivet veterinæren den.

- Det hendte en del ganger, sier Hætta.

Kvinner og barn

I Kautokeino er det mange hundeeiere som ikke har hundene sine fastbundet. I tillegg brukes mange hunder i reindrifta. Hvor mange hunder det finnes i Norges største kommune i utstrekning, er vanskelig å anslå.

- I alle fall er dette et stort problem og noe som hemmer trivselen og utfoldelsen for mange mennesker i kommunen. Spesielt er det kvinner og barn som er redde, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.