Sametingspresidenten er den fremste talspersonen for samene i Norge. Det partiet som samler flertallet i sametinget, vil mest sannsynlig innta presidentvervet og danne sametingsråd – en form for regjering i sametinget.
Ved høstens sametingsvalg er det to realistiske presidentkandidater: Silje Karine Muotka fra Norske samers riksforbund (NSR) og Ronny Wilhelmsen Bargiidbellodat-Arbeiderpartiet (AP). De to er presidentkandidater for de største partiene, og de eneste partiene som hittil har ledet sametinget.
I Sametingets 32-årige historie har det vært fem presidenter. Tre av disse har vært fra NSR og to fra AP.
Hva skiller de to presidentkandidatene og partiene?
Etter to presidentdebatter er det ennå vanskeligere å skille disse to partiene.
Under Aili Keskitalos presidentperiode har NSR blitt en enda sterkere stemme mot arealinngrep i samiske områder, som vindmøller og gruvedrift. Dette var riktignok en vanskelig sak for Arbeiderpartiet og Ronny Wilhelmsen før forrige sametingsvalg. Wilhelmsen måtte da bøye av for flertallet i egne rekker og skiftet mening. Ap på Sametinget og Wilhelmsen gikk imot gruvedrift i Nussir, Repparfjorden i Finnmark.
I de store spørsmålene er det stor grad av enighet. Som eks. samisk språk, fraflytting, arbeidsplasser og motstand mot arealinngrep i samiske områder som gruvedrift og vindmøller. Og gårsdagens debatt endret ikke det inntrykket.
Det som derimot skiller Arbeiderpartiet og NSR er at den ene hører til et norsk politisk parti, Arbeiderparitet, mens Norske samers riksforbund er en samisk organisasjon som stiller til valg. Og det er her diskusjonene går: Hva er best for samene og sametinget? Å være uavhengig eller avhengig av norske partier.
Det kan være fordeler å være en del av et stort norsk parti, med direkte linjer til storting, fylkesting og kommunestyrer. AP mener selvfølgelig at det er en stor fordel. Mens NSR sier at de kan snakke med alle styrende partier i kommuner, fylker og storting og regjering - uavhengig av hvem som styrer i kommuner, fylker, storting eller regjering.
Men AP på sametinget og AP på stortinget er ganske ulike.
Det man legger merke til i valgdebattene i år er at Arbeiderpartiets presidentkandidat konsekvent bruker det samiske navnet på partiet Bargiidbellodat. Det virker som om Wilhelmsen ønsker å markere et skille mellom AP på sametinget og Ap sentralt. Og det er et skille.
Bargiidbellodat-Arbeiderpartiet på sametinget har andre meninger enn moderpartiet i de store samepolitiske spørsmålene. Blant annet viser Bargiidbellodat tydelig motstand mot arealinngrep som gruvedrift og vindmøller, mens AP sentralt og kommunestyrene ikke er like tydelige motstemmer.
Ironisk nok er det enklere å se skillene internt i AP enn å se forskjellen mellom AP og NSR ved årets sametingsvalg.
Hvilken makt har sametinget nå?
Sametinget råder over en halv millard kroner årlig, og fordeler disse til samiske formål. Det er Stortinget som årlig bevilger en ramme til Sametinget, som sametingspolitikere i stor grad får prioritere og beslutte hva skal brukes til.
I 2021 har Sametinget et budsjett på ca 560 millioner kr. Nærmere 400 millioner kroner av disse fordeles videre som tilskudd og økonomiske virkemidler til samiske kultur-, nærings-, og språktiltak.
Sametinget har også makt i form av at samene skal bli hørt i saker som angår oss. I dag har staten Norge forpliktet offentlige myndigheter og organer til å konsultere samene i saker som angår dem.
For hvordan den samiske hverdagen skal være bestemmes i all hovedsak av andre enn sametinget. Kommuner og fylkeskommuner bestemmer eksempelvis hvordan tilbudet til samisk opplæring i skoler og barnehager skal være og hvilket samisk tjenestetilbud vi skal ha til eldre.
Fra nå av skal også kommuner og fylkeskommuner, i tillegg til regjering og storting, konsultere sametinget før beslutninger tas. Hensikten er at sametinget og norske myndigheter skal komme til enighet i samiske saker.
Det er i stor grad gjennom kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige myndigheter samepolitikken og sametingets ambisjoner settes ut i livet og gjennomføres i praksis. Dette er sametingets store utfordring, men også mulighet.
Sametinget har nå mulighet til å få større gjennomslagsskraft og makt, ved at kommunene og fylkeskommunene har konsultasjonsplikt - en plikt til å lytte til sametinget og samiske interesser før beslutninger tas.
