Unjárgalaččaid herskot leat earret eará erenoamáš guollegáhkut, guollebállut ja dasalassin gonagasreabbát. Ja lea gal maid ealgabiergu šaddan oalle dábálažžan Unjárgalaččaide.
Ilar valáštallansearvvi restauránttas
Foto: Thor Thrane
Nuppelot jagi juo herskostallan
Foto: Thor Thrane
Valáštallansearvi guossoha buohkaide geat háliidit máistit dáid biepmuid. Searvi stivraláhttu Rolf-Matti Reisænen muitala ahte dát lea nana somás doaibma, ja ná leat sii juo herskoštallan nuppelot jagi. Váldoáššin lea gal diehtalasat fitnet veahá ruđa valáštallansearvái, ja seammás dát doaibma movttiidahttá olbmuid. Go dán boradanbeavvi bohtet olu olbmot, go vel Čáhcesullorájige bohtet dáid doaluide.
På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.
Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.
På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.
Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.
– Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).
På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.
I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.
– Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.
Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.
– Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.
I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.
– Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.
Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.
– Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.
