Hopp til innhold

Skolepolitikere utsetter språkdebatten: Vil unngå tvang, inntil videre...

– Det er trist at folk truer med å flytte fra Tana hvis kommunen innfører samisk som obligatorisk språk, sier nyvalgt skolepolitisk leder. Men hun er enig i at tida ennå ikke er moden for noen «språktvang».

Grunnskoleelever

FORETREKKER FRIVILLIG SPRÅKOPPLÆRING: Grunnskoleloven gir kommunene rett til å gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Men hittil har kun Nesseby, Karasjok og Kautokeino kommune benyttet seg av denne muligheten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Debatten som har rast i sosiale medier viser at frontene er sterke om hvorvidt samisk bør bli innført som obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager i Tana.

Kristin Rajala

HAR IKKE NOK TIMER: – Dersom samisk skal bli obligatorisk for alle barna, må vi finne ut hvor timene skal tas fra, sier leder i HOOK, Kristin Rajala.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Mens noen synes obligatorisk undervisning vil være naturlig i en språkforvaltningskommune som Tana, truer andre med å flytte fra kommunen dersom forslaget realiseres.

– Det er ikke ønskelig at folk flytter fra kommunen på grunn av samisk språk. Men vi tror heller ikke at barna tar skade av å lære samisk, sier nyvalgt leder Kristin Rajala (Ap) i Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur.

Forslaget om å innføre samisk som obligatorisk språk fra neste skoleår, ble fremmet i høst mens hennes partikollega Elisabeth Erke var utvalgsleder. Rajala overtok lederrollen i januar etter at Erke ble valgt som heltidspolitiker i Sametinget.

Uenig med tidligere leder

Elisabeth Erke (Ap)

– NATURLIG MED SAMISK: Siden Tana er en samisk språkforvaltningskommune, finner Ap-politiker Elisabeth Erke det naturlig at samisk blir obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager.

Foto: Harry Johansen / NRK

Rajala legger ikke skjul på at hun er uenig med tidligere leder om hvor raskt Tana eventuelt skal innføre samisk som obligatorisk språk for alle barna.

Hun er heller ikke overrasket over den heftige debatten som forslaget har skapt.

– Det er bra med debatt. Men det er også viktig å lytte til folk. Ellers vil folk oppfatte det som meningsløst å ha høringsrunder, sier den nyvalgt lederen i Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur.

Vil ha grundigere utredninger

Tirsdag behandlet hovedutvalget saken på nytt på grunnlag av fremlagte høringsuttalelser.

– I høringsrunden er det blitt reist mange spørsmål som er viktig å avklare. Derfor valgte vi å utsette realitetsbehandling av saka, forteller Rajala.

I tirsdagens vedtak, blir det samtidig understreket at samisk ikke blir gjennomført som obligatorisk fra skoleåret 2018/2019 slik utvalget tidligere hadde gått inn for.

Utvalget går samtidig inn for å lage en rekrutteringsplan for flere samisklærere og samiske førskolelærere til Tana kommune.

– Vi er avhengig av å ha nok lærere på plass før forslaget om samisk som obligatorisk fag kan gjennomføres, sier Rajala.

Utvalget vil også ha en nærmere definering av hvilke mål kommunen skal ha for samisk språk og kultur. Videre går de inn for å øke timetallet for samisk som andrespråk, fra to timer til tre-fire timer per uke. Dette tidligst fra skoleåret 2019/2020.

Vil ha samisk som obligatorisk fag i hele landet

Kunnskapsministeren møter Sametinget

– FOR VANSKELIG: Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror samisk i hele den norske skolen blir for vanskelig å gjennomføre.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Grunnskoleloven gir kommunene rett til å gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Men hittil har kun tre kommuner benyttet seg av denne muligheten.

Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen har gått enda lenger, og mener at alle elever i hele landet må ha samiskundervisning i grunnskolen. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var skeptisk og mente at det er å gape over for mye.

– Allerede i dag har vi store utfordringer med å rekruttere nok folk med samisk språkkompetanse til skolene og barnehagene, forklarte Røe Isaksen.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.