Hopp til innhold

Skolepolitikere utsetter språkdebatten: Vil unngå tvang, inntil videre...

– Det er trist at folk truer med å flytte fra Tana hvis kommunen innfører samisk som obligatorisk språk, sier nyvalgt skolepolitisk leder. Men hun er enig i at tida ennå ikke er moden for noen «språktvang».

Grunnskoleelever

FORETREKKER FRIVILLIG SPRÅKOPPLÆRING: Grunnskoleloven gir kommunene rett til å gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Men hittil har kun Nesseby, Karasjok og Kautokeino kommune benyttet seg av denne muligheten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Debatten som har rast i sosiale medier viser at frontene er sterke om hvorvidt samisk bør bli innført som obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager i Tana.

Kristin Rajala

HAR IKKE NOK TIMER: – Dersom samisk skal bli obligatorisk for alle barna, må vi finne ut hvor timene skal tas fra, sier leder i HOOK, Kristin Rajala.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Mens noen synes obligatorisk undervisning vil være naturlig i en språkforvaltningskommune som Tana, truer andre med å flytte fra kommunen dersom forslaget realiseres.

– Det er ikke ønskelig at folk flytter fra kommunen på grunn av samisk språk. Men vi tror heller ikke at barna tar skade av å lære samisk, sier nyvalgt leder Kristin Rajala (Ap) i Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur.

Forslaget om å innføre samisk som obligatorisk språk fra neste skoleår, ble fremmet i høst mens hennes partikollega Elisabeth Erke var utvalgsleder. Rajala overtok lederrollen i januar etter at Erke ble valgt som heltidspolitiker i Sametinget.

Uenig med tidligere leder

Elisabeth Erke (Ap)

– NATURLIG MED SAMISK: Siden Tana er en samisk språkforvaltningskommune, finner Ap-politiker Elisabeth Erke det naturlig at samisk blir obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager.

Foto: Harry Johansen / NRK

Rajala legger ikke skjul på at hun er uenig med tidligere leder om hvor raskt Tana eventuelt skal innføre samisk som obligatorisk språk for alle barna.

Hun er heller ikke overrasket over den heftige debatten som forslaget har skapt.

– Det er bra med debatt. Men det er også viktig å lytte til folk. Ellers vil folk oppfatte det som meningsløst å ha høringsrunder, sier den nyvalgt lederen i Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur.

Vil ha grundigere utredninger

Tirsdag behandlet hovedutvalget saken på nytt på grunnlag av fremlagte høringsuttalelser.

– I høringsrunden er det blitt reist mange spørsmål som er viktig å avklare. Derfor valgte vi å utsette realitetsbehandling av saka, forteller Rajala.

I tirsdagens vedtak, blir det samtidig understreket at samisk ikke blir gjennomført som obligatorisk fra skoleåret 2018/2019 slik utvalget tidligere hadde gått inn for.

Utvalget går samtidig inn for å lage en rekrutteringsplan for flere samisklærere og samiske førskolelærere til Tana kommune.

– Vi er avhengig av å ha nok lærere på plass før forslaget om samisk som obligatorisk fag kan gjennomføres, sier Rajala.

Utvalget vil også ha en nærmere definering av hvilke mål kommunen skal ha for samisk språk og kultur. Videre går de inn for å øke timetallet for samisk som andrespråk, fra to timer til tre-fire timer per uke. Dette tidligst fra skoleåret 2019/2020.

Vil ha samisk som obligatorisk fag i hele landet

Kunnskapsministeren møter Sametinget

– FOR VANSKELIG: Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror samisk i hele den norske skolen blir for vanskelig å gjennomføre.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Grunnskoleloven gir kommunene rett til å gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Men hittil har kun tre kommuner benyttet seg av denne muligheten.

Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen har gått enda lenger, og mener at alle elever i hele landet må ha samiskundervisning i grunnskolen. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var skeptisk og mente at det er å gape over for mye.

– Allerede i dag har vi store utfordringer med å rekruttere nok folk med samisk språkkompetanse til skolene og barnehagene, forklarte Røe Isaksen.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.