Hopp til innhold

Skolepolitikere utsetter språkdebatten: Vil unngå tvang, inntil videre...

– Det er trist at folk truer med å flytte fra Tana hvis kommunen innfører samisk som obligatorisk språk, sier nyvalgt skolepolitisk leder. Men hun er enig i at tida ennå ikke er moden for noen «språktvang».

Grunnskoleelever

FORETREKKER FRIVILLIG SPRÅKOPPLÆRING: Grunnskoleloven gir kommunene rett til å gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Men hittil har kun Nesseby, Karasjok og Kautokeino kommune benyttet seg av denne muligheten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Debatten som har rast i sosiale medier viser at frontene er sterke om hvorvidt samisk bør bli innført som obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager i Tana.

Kristin Rajala

HAR IKKE NOK TIMER: – Dersom samisk skal bli obligatorisk for alle barna, må vi finne ut hvor timene skal tas fra, sier leder i HOOK, Kristin Rajala.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Mens noen synes obligatorisk undervisning vil være naturlig i en språkforvaltningskommune som Tana, truer andre med å flytte fra kommunen dersom forslaget realiseres.

– Det er ikke ønskelig at folk flytter fra kommunen på grunn av samisk språk. Men vi tror heller ikke at barna tar skade av å lære samisk, sier nyvalgt leder Kristin Rajala (Ap) i Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur.

Forslaget om å innføre samisk som obligatorisk språk fra neste skoleår, ble fremmet i høst mens hennes partikollega Elisabeth Erke var utvalgsleder. Rajala overtok lederrollen i januar etter at Erke ble valgt som heltidspolitiker i Sametinget.

Uenig med tidligere leder

Elisabeth Erke (Ap)

– NATURLIG MED SAMISK: Siden Tana er en samisk språkforvaltningskommune, finner Ap-politiker Elisabeth Erke det naturlig at samisk blir obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager.

Foto: Harry Johansen / NRK

Rajala legger ikke skjul på at hun er uenig med tidligere leder om hvor raskt Tana eventuelt skal innføre samisk som obligatorisk språk for alle barna.

Hun er heller ikke overrasket over den heftige debatten som forslaget har skapt.

– Det er bra med debatt. Men det er også viktig å lytte til folk. Ellers vil folk oppfatte det som meningsløst å ha høringsrunder, sier den nyvalgt lederen i Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur.

Vil ha grundigere utredninger

Tirsdag behandlet hovedutvalget saken på nytt på grunnlag av fremlagte høringsuttalelser.

– I høringsrunden er det blitt reist mange spørsmål som er viktig å avklare. Derfor valgte vi å utsette realitetsbehandling av saka, forteller Rajala.

I tirsdagens vedtak, blir det samtidig understreket at samisk ikke blir gjennomført som obligatorisk fra skoleåret 2018/2019 slik utvalget tidligere hadde gått inn for.

Utvalget går samtidig inn for å lage en rekrutteringsplan for flere samisklærere og samiske førskolelærere til Tana kommune.

– Vi er avhengig av å ha nok lærere på plass før forslaget om samisk som obligatorisk fag kan gjennomføres, sier Rajala.

Utvalget vil også ha en nærmere definering av hvilke mål kommunen skal ha for samisk språk og kultur. Videre går de inn for å øke timetallet for samisk som andrespråk, fra to timer til tre-fire timer per uke. Dette tidligst fra skoleåret 2019/2020.

Vil ha samisk som obligatorisk fag i hele landet

Kunnskapsministeren møter Sametinget

– FOR VANSKELIG: Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror samisk i hele den norske skolen blir for vanskelig å gjennomføre.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Grunnskoleloven gir kommunene rett til å gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. Men hittil har kun tre kommuner benyttet seg av denne muligheten.

Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen har gått enda lenger, og mener at alle elever i hele landet må ha samiskundervisning i grunnskolen. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var skeptisk og mente at det er å gape over for mye.

– Allerede i dag har vi store utfordringer med å rekruttere nok folk med samisk språkkompetanse til skolene og barnehagene, forklarte Røe Isaksen.

Korte nyheter

  • Ávžžuhit olbmuid molsut dálvedeahkaide ovdalgo muohttá

    Les på norsk.

    Stáhta geaidnodoaimmahat ávžžuha biilavuddjiid davvin leahkit earenoamáš várrogasat dál maŋŋit čakčat.

    Vaikko leat lieggagrádat, de sáhttá geainnu alde leat minusgrádat. Lávttadagas sáhttá čáhci jikŋot ja geaidnu sáhttá šaddat hui gálja, nu čállá Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas.

    Otná beaivvi rájes lea lohpi vuodjit biikadeahkain golbma davimus fylkkain.

    Stáhta geaidnodoaimmahat čállá ahte dálvi lahkona dál, iige leat viera vuordit deahkaid molsuma. Dalle go muohttágoahtá, soaitá leat jo beare maŋŋit.

    En vei med snø på siden
    Foto: Johan Isak Niska / NRK
  • Sámediggi: Ođđa dievasčoahkkima jođihangoddi válljejuvvon

    Les på norsk.

    Sandra Márjá West NSRas válljejuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Dasa lassin válljejuvvojedje čuovvovaš áirrasat: Knut Wingstad (Nkf), Gry Warth (Nkf), Tor Gunnar Nystad (NSR) ja Kristin Sara (NSR).


    Bearjadaga ovdal dievasčoahkkima dieđihuvvui ahte eanetlogubellodagat NSR, Johttisápmelaččaid Listu ja Sámeálbmot Bellodat háliidit dán virggi ja West evttohuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Ovdal lea opposišuvdna ožžon dán posišuvnna.

    West jođihišgoahtá dál čoahkkimiid Tom Sottinena sajis, guhte lea maŋimuš gávcci jagi jođihan dievasčoahkkimiid. Dievasčoahkkima jođiheaddji lea ollesáiggevirgi Samedikkis.

    Fem sametingsrepresentanter oppstil i plenumssalen til Sametinget. Disse er valgt i plenumsledelsen.
    Foto: Mona Solbakk / NRK
  • Finnmárkkus leat báhčán 576 ealgga

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhčon 576 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat Deanu gielddas báhčán 121 ealgga maŋŋel go bivdu álggii čakčamánu 25. beaivvi. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Kárášjogas leat báhčán nubbin eanemus ealggaid. Dán rádjai leat gielddas báhčán 109 ealgga, ja gieldda ollislaš earri lea 168 ealgga.

    Sihke Bearalvágis ja Báhcavuonas lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat goappáge gielddas báhčán 9 ealgga.

    Oktiibuot Finnmárkkus lea lohpi báhčit 840 ealgga.

    et esel som står i en blomsteråker
    Foto: Paul Kleiven / NTB