Hopp til innhold

Utdanningsdirektoratet vil undersøke de samiske videregående skolene

Divisjonsdirektøren i Utdanningsdirektoratet sier de tar seriøst at de samiske videregående skolene kommer dårlig ut i en landsomfattende rapport.

Erik Bolstad Pettersen

Erik Bolstad Pettersen er divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet. Han lover å prøve å finne ut hvorfor de samiske videregående skolene kommer så dårlig ut i en landsomfattende undersøkelse.

Foto: Jannecke Sanne Normann / Utdanningsdirektoratet

– Undersøkelsen sier ingenting om hva som ligger bak de svake resultatene, men vi tar resultatene på alvor og skal se nærmere på hva som ligger bak, uttaler divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen via e-post til NRK.

Det er staten som eier Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino. Divisjonsdirektøren i Utdanningsdirektoratet er ikke særlig fornøyd med at skolene i en landsomfattende undersøkelse får henholdsvis 1,1 og 1 i undersøkelsen. 6 er beste karakter, mens 1 er dårligst.

– Skolene i Nord-Norge og særlig i Finnmark kommer ut med en lavere skolekvalitet enn i resten av landet. Dette gjelder også de to samiske skolene som er eid av staten, fastslår Pettersen, som ellers ikke vil si noe mer om saken i nåværende tidspunkt.

Rektor: – Liten konkurranse

Rektor Synnøve Solbakken-Härkönen ved Samisk videregående skole i Karasjok var overrasket da hun fikk vite resultatene av den landsomfattende undersøkelsen om kvaliteten til de videregående skolene i Norge.

Hun tror at deler av forklaringen kan ligge i at det er liten konkurranse om å komme inn på skolen.

Ellen Inga O. Hætta

Rektor Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Roger Manndal / NRK

– I bygda vår Karasjok vet grunnskoleeleven at vedkommende helt sikkert vil få gå på videregående skole i hjembygda hvis vedkommende ønsker det. Mangelen på konkurranse gir ikke motivasjon til å yte litt ekstra under studiene, tror jeg.

Hennes kollega i Kautokeino, Ellen Inga O. Hætta, mener at problemene starter allerede i grunnskolen.

– Jeg tror det kunnskapsstatsråden har sagt, som han kaller tidlig innsats, må starte allerede i grunnskolen. Jeg tror det vil løfte samiske skoler i framtida. Jeg legger ikke skylda på grunnskolen, men jeg ser at når elever sliter faglig, så må man ta tak i dette fra starten av, påpeker Hætta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Synnøve Solbakken-Härkönen

Rektor Synnøve Solbakken-Härkönen sammen med elevrådsmedlem Lásse Ánte Gaino Gaup.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Undersøkelsen er gjort med opplysninger om de som avsluttet grunnskolen i 2008-2009 og dermed avsluttet videregående skole tre eller fire år senere. Rektoren kan opplyse at noe allerede har blitt bedre siden dette.

– I skoleåret 2011/12 var det bare 56 prosent av elevene våre som gjennomførte videregående opplæring. De siste årene har tallene blitt kraftig forbedret. Vi har jobbet bevisst med dette i vår skole, forklarer rektor Synnøve Solbakken-Härkönen i Samisk videregående skole i Karasjok.

Rektorens tallmateriale viser at visse ting går rett vei i Karasjok. I 2014 var gjennomføringsprosenten oppe i 80. I 2015 nådde den 82 prosent.

– Overraskende dårlig

Lásse Ánte Gaino Gaup er med i elevrådet ved Samisk videregående skole. Han er overrasket over at skolen deres kommer så dårlig ut i undersøkelsen.

Lasse Ante Gaino Gaup

Elevrådsmedlem Lásse Ánte Gaino Gaup.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

– Veldig overraskende. Dette hadde jeg ikke trodd. Vi i klassen opplever skolen vår som veldig god. Undervisningen er god og vi føler at vi lærer det som forventes i læreplanen, sier Gaup.

Han sier at det beste med skolen er at undervisningen skjer på samisk, noe som gjør det lettere å lære det de skal.

– Jeg vet ikke hvorfor skolen kommer så dårlig ut i denne undersøkelsen, sier Gaup.

– Er denne skolen i Karasjok dårligere enn skoler sørpå?

– Jeg tror ikke det. Vi har samme læreplan og lærebøker, og burde derfor ha like bra undervisning som skoler sørpå har, svarer han.

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.