Hopp til innhold

Urfolksungdom kommer til Skånland

Urfolksungdom fra fem kontinenter skal bo sammen og lære av hverandre på folkehøgskolen i Skånland i Troms.

Folkehøgskolen Nord-Norge

Rolf Steffensen, rektor ved Folkehøgskolen Nord-Norge ønsker urfolksungdom velkommen til skolen til høsten.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det er Folkehøgskolen Nord-Norge som oppretter en urfolkslinje på skolen.

– Vi går i gang med noe som ingen andre folkehøgskoler har gjort før oss.

Rolf Steffensen

Rolf Steffensen, rektor ved Folkehøgskolen Nord-Norge.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det er et nytt linjetilbud der ungdom fra ulike urfolksmiljø over hele verden kommer hit til skolen, sier rektor Rolf Steffensen ved Folkehøgskolen Nord-Norge.

Her skal ungdommene være i lag i ett år og lære av hverandre. Ungdommene skal dele sine erfaringer om hvordan det er å være urfolksungdom i et majoritetssamfunn.

Kolonisering på timeplanen

Diskriminering, urett og kolonisering av urfolk vil bli satt opp på timeplanen.

– Ungdommene skal også lære om språk, identitet, rettigheter til land, tradisjonelle næringer og tradisjonell kunnskap, sier Steffensen.

Urfolkskulturene over hele verden utsettes for stort press fra majoritetssamfunnet og store økonomiske interesser. Dette skal også være tema på undervisningen, forteller Steffensen.

Fornøyd varaordfører

Odd-Are Hansen

Varaordfører i Skånland, Odd-Are Hansen (SV), syns det er fint med urfolkslinje på Folkehøgskolen Nord-Norge.

Foto: Mathis Eira

Varaordfører i Skånland, Odd-Are Hansen (SV), er fornøyd med at folkehøgskolen oppretter en slik urfolkslinje.

– Jeg syns det høres veldig bra ut, den hører hjemme her i lag med den samiske befolkningen kommunen og i regionen.

Hansen syns også det er bra at urfolkslinjen tar opp problemstillinger som diskrimineringen og kolonisering av urfolk.

– Vi har mye fokus på fornorskning i samfunnet i dag. Rikspolitikere diskuterer om det skal opprettes en sannhets- og forsoningskommisjon som skal granske fornorskningen og følgene av den, sier Hansen.

Søker etter samiske ungdommer

Rektor ved Folkehøgskolen Nord-Norge, Rolf Steffensen, forteller at elevene kommer fra USA, Asia, Europa, Afrika og muligens også fra Sør-Amerika. Nå søker skolen etter samiske elever.

Han anbefaler samiske elever å søke på urfolkslinjen.

– Om du er samisk ungdom fra norsk, svensk og finsk side av Sápmi er du velkommen til å søke hos oss, sier Steffensen.

– Det er ikke bare alvorlige tema som skal opp i løpet av skoleåret. Elevene skal ha andre opplevelser sammen. De skal også bo, reise og ha det gøy sammen, sier Steffensen.

Folkehøyskolen i Nord-Norge

Logoen til Folkehøgskolen Nord-Norge er både på norsk og samisk.

Foto: Mathis Eira / NRK

Korte nyheter

  • Rektor heaitá virggistis beaivvát ala

    Mathis Persen Bongo heaitá beaivvát ala Sámi joatkka ja boazodoalloskuvlla rektorin, čállá iFinnmark (máksu gáibiduvvo).

    Skuvlla stivrrajođiheaddji, Guri Adelsten Iversen, duođašta eretcealkima áviisii.

    Son lohká persovnnalaš ákkaid ja ahte eretcealkin lea boahtán čálalaččat.

    NRK lea njukčamánus muitala ráfehisvuođas skuvlla bargiid gaskkas, geat eai leat duhtavaččat bargobirrasiin.

    Oahpahusdirektoráhtta lea dán oktavuođas kártemin skuvlla dárbbuid ja geahččaleamen buoredit bargobirrasa.

    Mathis Persen Bongo
    Foto: Roger Manndal, NRK
  • SNO: – Det var gaupe som drepte ni rein

    Rovdyransvarlig ved Statens naturoppsyn (SNO), Magne Asheim, slår fast at det var gaupe som drepte ni rein på Laksefjordvidda i Lágesduottar reinbeitedistrikt.

    – Kadavrene var ikke så ferske. De var veldig oppspist. Vår ansatt undersøkte dem, og slår fast at det er gaupe som har drept reinsdyrene, sier Asheim.

    Forskjellige rovdyr har sin egen måte å drepe dyr på.

    – Det er lettere å finne ut dette når kadavrene er ferskere, men det var tydelige spor å se i nakkeskinnet. Der var det hull som passer med tannavstanden til gaupas kjeft, forklarer Asheim.

    Leder i reinbeitedistrikt 13 Lágesduottar, Máret Láilá Anti, opplyser at reinbeitedistriktet har store problemer med rovdyr.

    – På vinterbeitene har vi bjørn. På sommerbeitene har vi gaupe, ørn, havørn og jerv, forteller Anti.

    Loga sámegillii

    Gaupe drepte rein på Laksefjordvidda
    Foto: Roger Brodin Rist / SNO
  • Albbas dat speajai ovcci bohcco

    Stáhta luonddubearrágeahču borespiire ovddasvástideaddji, Magne Asheim, lohká sii vissásit sáhttet dadjat ahte albbas dat speajai dan ovcci bohcco Lágesduoddara orohagas.

    – Ráppit eai lean nu varrasat. Dat ledje viehka olu borron. Min bargi iskkai daid, ja gávnnahii albbas dat lea goddán bohccuid, čilge Asheim.

    Iešguđet boraspiires lea iežas vuohki goddit ealliid.

    – Dán lea álkit gávnnahit go rábbi lea varas, muhto dás gávnnai min bargi dan mii lei báhcán čeavetnáhkis. Das gávnnai son ráiggiid mat heivejit albasa bátnegaskkain, čilge Asheim.

    Orohaga 13 Lágesduoddara jođiheaddji Máret Láilá Anti muitala, ahte sis leat váttisvuođat boraspiiriiguin sihke dálve- ja geasseorohagas.

    – Dálveorohagas leat guovžžat. Geasseorohagas leat albasat, goaskimat, mearragoaskimat ja geaŧkit, muitala Anti.

    Les på norsk

    Gaupe har drept rein på Laksefjordvidda
    Foto: Roger Brodin Rist / SNO