Urfolksungdom kommer til Skånland

Urfolksungdom fra fem kontinenter skal bo sammen og lære av hverandre på folkehøgskolen i Skånland i Troms.

Folkehøgskolen Nord-Norge

Rolf Steffensen, rektor ved Folkehøgskolen Nord-Norge ønsker urfolksungdom velkommen til skolen til høsten.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det er Folkehøgskolen Nord-Norge som oppretter en urfolkslinje på skolen.

– Vi går i gang med noe som ingen andre folkehøgskoler har gjort før oss.

Rolf Steffensen

Rolf Steffensen, rektor ved Folkehøgskolen Nord-Norge.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det er et nytt linjetilbud der ungdom fra ulike urfolksmiljø over hele verden kommer hit til skolen, sier rektor Rolf Steffensen ved Folkehøgskolen Nord-Norge.

Her skal ungdommene være i lag i ett år og lære av hverandre. Ungdommene skal dele sine erfaringer om hvordan det er å være urfolksungdom i et majoritetssamfunn.

Kolonisering på timeplanen

Diskriminering, urett og kolonisering av urfolk vil bli satt opp på timeplanen.

– Ungdommene skal også lære om språk, identitet, rettigheter til land, tradisjonelle næringer og tradisjonell kunnskap, sier Steffensen.

Urfolkskulturene over hele verden utsettes for stort press fra majoritetssamfunnet og store økonomiske interesser. Dette skal også være tema på undervisningen, forteller Steffensen.

Fornøyd varaordfører

Odd-Are Hansen

Varaordfører i Skånland, Odd-Are Hansen (SV), syns det er fint med urfolkslinje på Folkehøgskolen Nord-Norge.

Foto: Mathis Eira

Varaordfører i Skånland, Odd-Are Hansen (SV), er fornøyd med at folkehøgskolen oppretter en slik urfolkslinje.

– Jeg syns det høres veldig bra ut, den hører hjemme her i lag med den samiske befolkningen kommunen og i regionen.

Hansen syns også det er bra at urfolkslinjen tar opp problemstillinger som diskrimineringen og kolonisering av urfolk.

– Vi har mye fokus på fornorskning i samfunnet i dag. Rikspolitikere diskuterer om det skal opprettes en sannhets- og forsoningskommisjon som skal granske fornorskningen og følgene av den, sier Hansen.

Søker etter samiske ungdommer

Rektor ved Folkehøgskolen Nord-Norge, Rolf Steffensen, forteller at elevene kommer fra USA, Asia, Europa, Afrika og muligens også fra Sør-Amerika. Nå søker skolen etter samiske elever.

Han anbefaler samiske elever å søke på urfolkslinjen.

– Om du er samisk ungdom fra norsk, svensk og finsk side av Sápmi er du velkommen til å søke hos oss, sier Steffensen.

– Det er ikke bare alvorlige tema som skal opp i løpet av skoleåret. Elevene skal ha andre opplevelser sammen. De skal også bo, reise og ha det gøy sammen, sier Steffensen.

Folkehøyskolen i Nord-Norge

Logoen til Folkehøgskolen Nord-Norge er både på norsk og samisk.

Foto: Mathis Eira / NRK

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi