Hopp til innhold

Urfolkskvinner diskrimineres

Over 500 urfolkskvinner er drept i Canada, men myndighetene tar ikke problemet på alvor.

Urfolksforum
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I går var det snakk om kvinnenes levekår under den åttende sesjonen av FNs permanente forum for urfolkssaker.
I Canada blir veldig mange kvinner drept, men myndighetene er dårlige til å ta tak i dette problemet.

I Australia opplever urbefolkningssamfunnene mange selvmord, og i noen områder har det vært over femti begravelser i løpet av kort tid, forteller urfolkskvinnen June Oscar.

GULDAL: Álgoálbmotnissonat vealahuvvojit

– Vil ikke ha flere begravelser

For to år siden bestemte kvinnene i Fitzroy området at de ikke lenger ville reise fra begravelse til begravelse. De kan ikke la barna vokse opp med alkoholisme, vold og overgrep.

June Oscar, som er leder for Fitzroy kvinnesenter i Australia, forteller at kvinnenes beslutning om å gjøre hverdagen bedre har vært vellykket. De brukte en spesiell metode under arbeidet med problemene. Det ble nemlig laget en film om dette samfunnsproblemet.

Verre i Canada

I Canada derimot har urfolkskvinnene det mye verre. Over 500 kvinner skal være drept i løpet av få år. Under forumet i går kom det fram at politiet ikke prioriterer å etterforske disse drapene.

Indianerkvinnen Eva Aquirre fra Mexico, forteller at vold og overgrep er daglidagse ting. Hun har førstehånds kunnskap om dette, for hun opplever det selv.

Den eneste samen som tok ordet da kvinnenes vanskelige hverdag ble tatt opp under forumet, var den finske sametingsrepresentanten Tuomas Aslak Juuso fra Hetta i Finland. Han tok opp bykvinnenes situasjon. Der må kvinnene kjempe for barnas rettigheter til å lære sitt eget morsmål.

Det finnes hjelp

Medlem i FNs permanente forum for urfolkssaker., Tonya G. Frichner, sier at forumet har makt til å påvirke i positiv retning, men at dette er et arbeid som tar veldig lang tid.

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK