Hopp til innhold

Urfolksdeklarasjonen lite kjent

– Det er et problem at deklarasjonen gjennomgående er lite kjent, sier urfolksekspert Carsten Smith.

Carsten Smith
Foto: Liv Inger Somby / NRK

Smith vil nå ha en omfattende informasjonskampanje om deklarasjonen. Det er et problem at den er lite kjent også blandt urfolk.

Statusen til urfolksdeklarasjonen er lav, og implementeringen går ikke slik man hadde forventet. Det er tre land som ikke har ratifisert denne deklarasjonen, nemlig USA, Canada og New Zealand.

Australia ratifiserte deklarasjonen tidligere i år.

HØR: Intervju med urfolksekspert Carsten Smith

Informasjonskampanje

Et omfattende informasjonsarbeid om urfolksdeklarasjonen bør igangsettes, for det er ikke en tilfredsstillende situasjon når deklarasjonen er lite kjent blant urfolk, sier Carsten Smith, som er medlem i FNs Permanente Forum for Urfolk.

I sitt innlegg i går sa den tidligere høyesterettsjustitiarius at implementeringa av deklarasjonen bør skje i to ulike prosesser.

- Urfolksdeklarasjonen bør implementeres både i nasjonale lover, og i regjeringenes forskjellige reguleringer, men denne prosessen er vanskelig, sa Smith.
Denne prosessen er ikke gjennomført, før urfolk ser praktiske resultater i hverdagen.

Den høyeste loven

Selv om statusen til deklarasjonen er lav, så er den likevel den absolutt viktigste og høyeste rett for medlemmene i urfolksforumet, poengterer Smith. Forumet anser deklarasjonen som regler av overordnet karakter, for det arbeidet som de skal gjennomføre i alle verdens land.

I Norge kan sjøsamiske rettigheter styrkes dersom man bruker urfolksdeklarasjonen. Smith bruker sjøsamene som et konkret eksempel, fordi de er i en meget utsatt stilling når det gjelder videreføring av sin kultur. De må få gjennomført en lovgivning som gir tilstrekkelig støtte med hensyn til fiskerirettigheter.

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK