Urfolk i Indonesia får lovnader fra presidenten

Presidenten, Joko Widodo, ga nemlig løfter om under valgkampen at han skulle sørge for beskyttelse og respekt for urfolks rettigheter i landet.

I forkant av valget gikk den uavhengige indonesiske urfolksorganisasjonen, AMAN, ut og viste støtte til Widodo.

Det var et strategisk grep; de sørget for mangfoldige tusen stemmer, og håpet han til gjengjeld ville bidra med økt fokus på urfolks rettigheter.

- AMAN føler nå at president Widodo skylder dem litt, ettersom han fikk mange stemmer ved at de støttet han under valget. Han fortalte også til media at han støtter urfolket, forteller Anja Lillegraven, programkoordinator for Sørøst-Asia i Regnskogfondet.

Dyrt å krangle

I forrige uke besøkte en av nestlederne i AMAN, Rukka Sombolinggi, Oslo for å prate om nettopp urfolks kamp i Indonesia.

Over 30 prosent av Indonesia er utdelt til konsesjoner til utvinning av naturressurser, ofte helt uten at urfolk er konsultert eller har kjennskap til de planlagte aktivitetene.

På et seminar om menneskerettigheter og næringsliv, arrangert av Regnskogfondet og Forum for Urfolk, uttalte hun følgende:

– Bedrifter må huske at konflikt med urfolk er dyrt, konsultasjoner med urfolk vil spare kostnader.

For det er ikke få kamper urfolk i Indonesia må kjempe for å få beholde jord og land.

Korrupsjon

Regnskogfondet jobber nå sammen med AMAN for å sørge for at urfolkets landeområder blir bevart, ettersom områdene blir mer og mer innskrenket.

I Indonesia eier nemlig Skogdepartementet omlag 70% av all jord, og med en kombinasjon av dårlig styresett, korrupsjon og konfliktsfylte lover, opplever urfolksgrupper nå at de mister egen jord.

- Det drives mye ulovlig virksomhet. Det skyldes mangel på håndheving av loven, fortsetter Lillegraven.

Urfolket er nå blitt offer for både statlig og privat korrupsjon når det gjelder kjøp og salg av jorda deres.

- Mange får betalt for å få fortgang i saken hva gjelder kjøp av land. Det kan også være ulovligheter når det er snakk om å få tilgang på land - få konsesjoner.

Misdannelser og forurensning

Og ifølge Lillegraven får dette alvorlige konsekvenser:

- Elver blir forurenset, man opplever misdannelser på fostre og helsesituasjonen generelt blir ødelagt. Problemet er at staten og bedrifter ofte ikke erkjenner urfolks rettigheter.

Lillegraven forteller at urfolk i Indonesia ikke ønsker å flytte på seg. De har bodd der i generasjoner, og har tett tilknytting til jorda og ressurser. Det betyr at de får mindre og mindre areal å bo på.

Og det er her AMAN kommer inn i bildet.

En av seirene AMAN har hatt var da de meldte inn skogloven til grunnlovsdomstolen. De påsto at det faktum at Skogdepartmentet krever autoritet til urfolks landeområder, er i strid med grunnloven.

- Så fikk de medhold. Det betyr at staten ikke lenger kan gjøre som de vil på urfolksterritorie, sier Lillegraven.

Nå gjenstår det å se om president Widodo holder det han lover, og sørger for at urfolk i Indonesia opplever økt respekt og beskyttelse for deres egne rettigheter.