Ella (15): – Kult å lære å ta vare på naturen

– Dette er veldig kult. Vi har lært hvordan vi kan ta vare på naturen. Vi har plukket søppel og lært hvordan man finner samiske kulturminner.

Det sier Ella Vasara fra Sameskolen i Karesuando i Sverige. Hun, noen medelever og norske elever har hatt spennende dager i Øvre Dividal nasjonalpark.

– Det var ikke så mye søppel som jeg hadde trodd, fastslår Vasara.

Overnatting i telt på snaufjellet kan dog være litt av en prøvelse til og med for en samisk ungdom.

– Det var veldig kaldt på natta. Ellers var det fint, forklarer hun.

– Mindre søppel enn før

Fra norsk side deltok elever fra skoler i Målselv.

Naturparkforvaltningen i Øvre Dividal nasjonalpark står bak opplegget.

Målet er at ungdommer skal skal få en kjennskap og et forhold til den fjellverden de er bosatt ved.

Nasjonalparkforvalter Bjørn Morten Baardvik er fornøyd.

– Det er mindre søppel enn det vi fant to andre steder i nasjonalparken. Mye av søpla vi finner er gammelt søppel. Noe er fra 1960-tallet. Lite nytt. Det betyr at de som er på fjellet nå er flinkere enn de som var her før, konkluderer Baardvik.

To staute karer prøver å løfte den store oransje søppelsekken.

De klarer så vidt å rikke på den.

– Den er cirka hundre kilo, anslår de.

Av gjenkjennelig søppel er et liggeunderlag av nyere dato, en gammel sovepose, plastflasker og drikkebokser.

Ifølge Miljødirektoratet tar det cirka 500 år å bryte ned en plastflaske.

– Fortsatt uregistrerte kulturminner

Ungdommene følger interessert med når Sametingets arkeolog forklarer om et nylig funn de har gjort.

Det er snakk om en cirka 500 år gammel kjøttgjemme, som for det utrente øyet kan se ut som en helt vanlig steinur.

– Du kan se at dette er menneskeskapt. Steinene er stablet på en spesiell måte for å kunne gjemme unna kjøtt mens jakta pågikk. Slik unngikk man at rovdyrene ødela kjøttet, forklarer Barlindhaug.

Registreringen av kulturminner i nasjonalparken er et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunen. Arbeidet startet opp i 2020.

De eldste sporene etter mennesker i dette området er rundt 7000 år gamle.

– Det samiske er viktig for oss. Samene har jo vært en del av dette området i mange, mange år. Derfor er det viktig for oss å løfte dette fokuset, sier ordfører Bengt Magne Luneng (SP).

Med på arbeidet er svenske reindriftsutøvere. Gjennom muntlige beretninger har de blant annet fortalt om hvor de samiske bosettingene i parken har vært.

– Det viktigste med dette arbeidet er at det knyttes vennskapsbånd over riksgrensen. De blir kjent med hverandre. De ser at det ikke bor skumle mennesker på den andre siden av grensen. Det sier reineier og medlem av nasjonalparkstyret, Per Gustav Idivuoma.